Bakgrunnsteori
Normal urin er lys, klar, lite konsentrert og har svakt lukt. Endringer i farge, lukt og konsistens kan gi en indikasjon om ulike tilstander som dehydrering, graviditet og plager i nyrene eller urinveiene. En urinprøve kan derfor være nyttig i mange sammenhenger.
Urinprøve og urinstix
Vi kan få nyttig informasjon om helsetilstanden bare ved å observere endringer i lukt, farge og konsistens av urinen. For å kunne stille en sikrere diagnose gjennomføres gjerne en kjemisk undersøkelse av urinen. Da dypper vi en papirstrimmel som er tilsatt kjemiske stoffer, urinstix, ned i urinen. Hvis det for eksempel er bakterier, blod eller sukker i urinen, vil strimmelen skifte farge.
Forberedelser til læreren
Tillaging av urinprøver (A–D).
Utstyr:
te som gir gulbrun farge
glukose
eggehvite
begerglass
urinprøveglass (kan kjøpes på apoteket)
Framgangsmåte:
Brygg te som gir en gulbrun farge. Bruk dette som grunnurin. Fordel grunnurinen i fire begerglass. Dette danner utgangspunktet for de fire urinprøvene A–D.
La teposen bli stående i det ene begerglasset. Grunnurinen i dette begerglasset vil få en mørkere farge enn de andre. Hell litt av urinen over i prøveglass B – pasient som er dehydrert.
Tilsett glukose til et av de andre begerglassene. Fordel urinprøven over i prøveglass C – pasient med diabetes type 1.
Tilsett eggehvite til et av de andre begerglassene. Her kan det være behov for å bruke filtrerpapir dersom det klumper seg. Hell urinprøven over i prøveglass D – pasient med nyresykdom.
Det siste begerglasset inneholder bare grunnurin. Fordel denne over i prøveglass A – kontroll, frisk pasient.
Tips!
Aktiviteten kan utvides med flere og mer komplekse urinprøver ved å justere flere fargenyanser eller tilsette blod.
Oppgave
I denne oppgaven skal du undersøke urinprøver fra ulike pasienter og finne fram til riktig diagnose.
Del 1: Analyser urinprøvene
Du har fått utdelt fire urinprøver fra ulike pasienter A–D. Start med å gjøre observasjoner av farge og konsistens. Bruk skjemaet nedenfor, eller et liknende skjema, for å sortere resultatene underveis.
Skjema for registrering av resultater Prøve A
Prøve B
Prøve C
Prøve D
Farge Konsistens Resultat av urinstix Diagnose Begrunnelse for diagnose Faglig forklaring for diagnose For å kunne stille en mer sikker diagnose må du gjennomføre en urinstix for hver prøve A–D. Ta ut én teststrimmel og skru lokket på igjen.
Start med urinprøve A. Dypp en papirstrimmel ned i urinprøven. Legg teststrimmelen på et tørkepapir i ett minutt. Les av teststrimmelen ved å sammenligne mot fargeskalaen som tilhører teststrimlene.
Fyll inn resultatene dine i tabellen.
Gjennomfør samme prosedyre for de andre urinprøvene B–D.
Del 2: Undersøk mulige diagnoser
Hva er det som gjør urin velegnet til å stille diagnoser?
Finn ut hvilke sykdommer som kan påvises ved analyse av urinprøver.
Studer resultatene fra analysen du har gjennomført. Hvilke diagnoser kan være aktuelle for de ulike pasientene?
Urin inneholder vanligvis ingen av de stoffene du fikk utslag på da du testet med urinstix. Forklar hvorfor de ulike diagnosene fører til utskilling av ulike stoffer i urinen.
Er det noen kontrollprøve i dette forsøket?
Del 3: Møt pasientene og still riktig diagnose
Det kan være vanskelig å stille en diagnose bare basert på slike analyser som du har gjennomført nå. I møte med pasientene vil du få innblikk i pasientenes egne forklaringer av ulike symptomer. Dette kan gi nyttig informasjon som kan bekrefte eller avkrefte de mulige diagnosene du har kommet fram til.