Hopp til innhold
Fagartikkel

Planteriket

Plantene var de første eukaryote organismene som erobret landjorden. Hovedårsaken til at plantene har lyktes så godt, er at de skaffer seg energirike forbindelser ved å utnytte sollyset. Dette banet vei for dyrene, som fikk mat, oksygen og ly fra plantene.

Planter har fotosyntese og cellevegg av cellulose

Planter er flercellede, eukaryote organismer. De er relativt komplekse i form og utseende. De aller fleste plantene er . De har organellen kloroplast som gjør det mulig å bruke lysenergi til å binde kjemisk energi gjennom fotosyntesen. til planter er stivelse.

Plantene har i motsetning til dyr en cellevegg bestående av cellulose. Sammen med vakuolene utgjør celleveggen plantens reisverk.

Landplantene deles inn i moser og karplanter

Moser

De første landplantene spredte seg ved hjelp av . Noen av disse utviklet transportsystem (kar) og røtter. De som ikke gjorde det, kjenner vi som moser.

Typiske egenskaper ved moser:

  • sprer seg ved hjelp av sporer
  • uekte røtter (rottråder)
  • opptak og utskillelse av stoffer gjennom bladoverflaten
  • kjønnet formering

Karplanter

Plantene som utviklet karsystem, kalles karplanter. Noen av disse utviklet som spredningsmetode.

Typiske egenskaper ved karplanter:

  • ekte røtter
  • transportsystem
  • både kjønnet og ukjønnet formering
  • sprer seg med sporer (bregner, sneller og kråkefotplanter) eller frø ( og planter)

Alle planter som formerer seg kjønnet, har , hvor de veksler mellom en og en fase. Men det finnes en rekke landplanter som formerer seg ukjønnet ved hjelp av , eller frøsetting uten befruktning.

Mange av algene tilhører planteriket

Alger er en svært variert gruppe encellede og flercellede vannlevende organismer. De ble tidligere plassert i det nå oppløste protistriket. Nå er de plassert i flere ulike riker, mange av dem i planteriket.

De flercellede algene formerer seg på mange måter, men de har generelt ingen strukturer som beskytter formeringsorganene, slik vi finner hos landplanter som trenger beskyttelse mot uttørking.

CC BY-SA 4.0Skrevet av Ragnhild Baglo og Thomas Bedin.
Sist faglig oppdatert 25.01.2021