Bruk av nøkler

Det finnes over 15 000 kjente insektarter i Norge, nesten 8000 sopparter og nesten 3000 karplantearter. Ingen har oversikt over alle disse, men heldigvis er det hjelp å få. En flora er en oversikt over planteartene i et geografisk område (for eksempel Norge) eller et bestemt levested (for eksempel en fjellflora). Slike oversikter finnes også over blant annet insekter, fugler, sopp og moser både i bokform og på nett. De inneholder illustrasjoner, artsbeskrivelser og ofte nøkler.

En enkel flora sorterer plantene etter blomsterfarge (rød, gul, hvit, blå) eller etter voksested (fjell, myr, skog, åker, veikant). Her bestemmes en art ved hjelp av denne grovsorteringen og sammenligning med illustrasjoner og beskrivelser. I en mer vitenskapelig flora er plantene samlet i slekter og familier. I en slik flora finnes det gjerne en bestemmelsesnøkkel. Det er et hjelpemiddel for å forenkle artsbestemmelsen av en organisme eller for å finne et høyere nivå, for eksempel slekt eller familie. Valg av alternative karaktertrekk gjennom flere trinn i nøkkelen fører til målet.

Én eller flere innganger

Det finnes ulike typer bestemmelsesnøkler, og de tradisjonelt mest brukte har én inngang ("single-access keys"). Trinnene i bestemmelsesnøklene har en bestemt rekkefølge, og det finnes ingen alternative startpunkt i nøkkelen. For hvert trinn er det vanligvis to alternative karaktertrekk (togreinet/dikotom nøkkel), som helst er gjensidig utelukkende, som fører videre til neste trinn.

En nøkkel kan også ha flere alternativer for hvert trinn (flergreinet/polytom nøkkel). I nøkler med bare én inngang stopper prosessen av og til opp fordi objektet som nøkles, ikke har de nødvendige karaktertrekkene.

Planten som skal bestemmes, kan for eksempel være uten blomst eller frukt, og da kommer man ikke videre i nøkkelen dersom dette er karaktertrekk det spørres etter.

Det blir stadig vanligere med nøkler som har flere innganger ("multi-access keys"). Her bruker man de karaktertrekkene man har for hånden, ved å mate dem inn i for eksempel et dataprogram, som så gjør jobben med å sortere bort de alternativene som ikke passer.

Du trenger ofte en viss basiskunnskap når du skal bruke en nøkkel – eller "nøkle", som det også kalles. En nøkkel inneholder gjerne faguttrykk, og du må vite hva du skal se etter. I de fleste oppslagsverkene av denne typen finnes det ei ordliste med viktige karaktertrekk og faguttrykk.

Det er ikke alltid klare skiller mellom alternativene i et gitt punkt i nøkkelen, og man kan derfor av og til velge feil. Dette skyldes blant annet at artene varierer mer enn det en flora, og spesielt en nøkkel, kan få fram.

I andre tilfeller kan karaktertrekkene som brukes, være vanskelige å få øye på. Det kan for eksempel være nødvendig å bruke lupe. Noen arter er dessuten vanskelige å skille fra hverandre.

Dersom ingen av alternativene i en nøkkel stemmer, er det som regel et tegn på at du har valgt feil alternativ på et av trinnene før. Men det kan også være at du nettopp har gjort et nytt og spennende funn!