Hopp til innhold

Fagstoff

Sirkulasjonssystemet hos ulike virveldyr

Hos fisker pumper hjertet blodet i ett enkelt kretsløp. Hos pattedyr/fugler er hjertet delt i en høyre og en venstre side som pumper blod til hvert sitt kretsløp: lunge- og kroppskretsløpet. Organiseringen i enkelt eller dobbelt kretsløp har viktige konsekvenser for stoffskiftet.
Skjematisk tegning av sirkulasjonssystemet hos de ulike gruppene av virveldyr. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Enkelt eller dobbelt kretsløp

Enkelt kretsløp innebærer at blodet passerer hjertet én gang per runde i sirkulasjonssystemet. Dobbelt kretsløp innebærer at blodet passerer hjertet to ganger per runde i sirkulasjonssystemet.

Fisker har enkelt kretsløp

Skjematisk tegning av sirkulasjonssystemet hos fisker. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Hjertet til en fisk består av to kamre: ett forkammer og ett hjertekammer. Hjertet pumper oksygenfattig blod til gjellene. Der tar blodet opp oksygen, før det transporteres videre ut til vev og organer. Deretter transporteres det tilbake til hjertet.

Siden gjellene og organene kommer etter hverandre, må hjertet skape nok trykk til å transportere blodet gjennom begge. Når blodet presses gjennom gjellene, faller blodtrykket. Det gjør at trykket som skal drive blodet gjennom resten av kroppen, blir lavt. Denne organiseringen gjør dermed at transporten av blod til organene går relativt sakte.

Landlevende virveldyr har dobbelt kretsløp

Amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr har dobbelt kretsløp. Dette innebærer at hjertet pumper blodet ut i to kretsløp:

  • et kroppskretsløp som leder blod til og fra kroppens organer

  • et lungekretsløp som leder blod til og fra lungene

Fordelen med denne organiseringen, sammenlignet med enkelt kretsløp, er at hjertet kan gi blodet en ekstra "dytt" på veien fra lungene til organene.

Amfibier og krypdyr har to kretsløp som er ufullstendig atskilt

Skjematisk tegning av sirkulasjonssystemet hos amfibier og krypdyr. Rød farge symboliserer oksygenrikt blod. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Hjertet til amfibier og krypdyr har to forkamre. Venstre forkammer mottar oksygenrikt blod fra lungene, mens høyre forkammer mottar oksygenfattig blod fra kroppen. Amfibier har ett hjertekammer, mens de fleste krypdyr har et delvis delt hjertekammer. Denne oppbygningen av hjertet innebærer at lunge- og kroppskretsløpet ikke er fullstendig atskilt. Vi kommer tilbake til konsekvensene av dette nedenfor.

Pattedyr og fugler har to fullstendig atskilte kretsløp

Skjematisk tegning av sirkulasjonssystemet hos pattedyr og fugler. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Hos pattedyr og fugler er hjertekammeret delt i to av en fullstendig skillevegg. Dette innebærer at lungekretsløpet er helt atskilt fra kroppskretsløpet, i motsetning til hos amfibier og krypdyr.

Hvilke konsekvenser har delingen av hjertekammeret?

Amfibier og de fleste krypdyr har en åpen forbindelse mellom lungekretsløpet og kroppskretsløpet i hjertekammeret. Dette gjør at oksygenrikt blod fra lungene kan blandes med oksygenfattig blod fra kroppen, og at blodet ut til organene kan få et lavere oksygeninnhold. Det viser seg imidlertid at blodstrømmene fra venstre og høyre forkammer holdes relativt godt atskilt gjennom hjertekammeret hos både amfibier og krypdyr.

Hva annet kan pattedyr og fugler oppnå med en fullstendig deling av hjertekammeret? Den viktigste konsekvensen er at høyre og venstre side av hjertet kan fungere som separate pumper for hvert sitt kretsløp. Dette innebærer at venstre side av hjertet kan pumpe med større kraft og skape høyere blodtrykk i kroppskretsløpet uten at trykket samtidig øker i lungekretsløpet:

  • Høyt blodtrykk i kroppskretsløpet sørger for effektiv forsyning av oksygen og næringsstoffer til cellene, noe som er en forutsetning for et høyt aktivitetsnivå og en høy konstant kroppstemperatur.

  • Høyt blodtrykk i lungekretsløpet kan føre til at blodplasma presses ut av lungekapillarene og over i alveolene. Når alveolene fylles med væske, avtar gassutvekslingen dramatisk. Denne alvorlige tilstanden kalles lungeødem og oppstår av og til som følge av hjertesykdom.

Tenk gjennom

Hvorfor avtar gassutvekslingen dramatisk når alveolene fylles med væske?

CC BY-SASkrevet av Johan Vikan og Jan Eivind Østnes.
Sist faglig oppdatert 06.12.2021

Læringsressurser

Transport i dyr