Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

Forsøk: Vi undersøker blodet

I dette forsøket skal vi undersøke blodets sammensetning og studere hvordan blodceller oppfører seg i ulike miljøer.
Foto av en finger med bloddråpe
Åpne bilde i et nytt vindu

Forsøk med blod – sikkerhet

  • Elevene skal sitte alene og bare jobbe med egne blodprøver.
  • Bruk sterile blodlansetter eller blodstikkere til engangsbruk.
  • Læreren samler inn glass og stikkredskaper og forsegler dem i støtsikre merkede bokser, som deretter kan leveres på apotek eller til andre institusjoner som håndterer avfall på en forsvarlig måte.
  • Sett plaster på stikket for å hindre blodsøl.
  • Blodsøl skal desinfiseres.
Mer om desinfeksjonsmidler

Det er ikke alle desinfeksjonsmidler som dreper virus.

  • Et godkjent desinfeksjonsmiddel er Kloricid.
  • 70 % etanol (denaturert sprit / rødsprit) dreper virus når blodsølet vaskes bort mekanisk.
  • Konsentrert Klorin (handelsvare) fortynnet med to deler vann er også et virusdrepende middel, men det er ikke et godkjent desinfeksjonsmiddel.

Klorgass frigjøres ved bruk av klorholdige desinfeksjonsmidler som Klorin og Kloricid.

Hensikt

I dette forsøket skal du studere blodets sammensetning og undersøke hvordan blodcellene oppfører seg i ulike miljøer.

Del 1: Undersøk blodets sammensetning

Foto av dekkglass som senkes mot bloddråpe og fysiologisk saltvann på objektglasset
  1. Stikk et hull på siden av en finger, og klem ut en bloddråpe.
  2. Plasser bloddråpen på et objektglass, og stryk den utover med et annet objektglass. Bloddråpen bør være så tynn som mulig. Legg over dekkglass. Dette kalles å lage et mikroskopipreparat.
  3. Se på preparatet under mikroskop med liten forstørrelse. Øk deretter forstørrelsen.
    Dersom det blir for tett med celler, kan du fortynne preparatet med fysiologisk saltvann.

    1. Hva ser du?
    2. Let etter hvite blodceller i preparatet. (Forholdet mellom antall hvite og røde blodceller er om lag 1 : 1000.) Hvordan ser du forskjell på røde og hvite blodceller?
    3. Kan du se blodplater? (Diameteren til blodplatene er bare ca. 20 % av diameteren til røde blodceller.)
    4. Hvilken form har de røde blodcellene?

Del 2: Undersøk blodcellene i ulike miljøer

Foto av rødgule celler. De ser ut som baller med lite luft som er trykt flate på midten.
  1. Mettet salt-løsning: Tilsett noen dråper mettet salt-løsning ved kanten av dekkglasset. Bruk eventuelt et filterpapir til å trekke ut vann fra motsatt side av preparatet. Dette vil gjøre at saltløsningen trekker inn i preparatet. Observer hva som skjer.
  2. Rent vann: Lag et nytt mikroskopipreparat, og tilsett rent vann ved kanten av dekkglasset. Observer hva som skjer.
  3. Fysiologisk saltvann: Lag et tredje mikroskopipreparat, og tilsett fysiologisk saltvann ved kanten av dekkglasset. Observer hva som skjer.

    1. Hva skjer med blodcellene i de ulike miljøene?
    2. Hvilket av miljøene illustrerer kroppen?

Del 3: Farg blodutstryk

Foto tatt gjennom okularet til et mikroskop. Preparatet er et farget blodutstryk som viser konturene av utallige røde blodceller samt to lillafargede hvite blodceller.
  1. Lag et nytt preparat. La blodet tørke i cirka fem minutter ved romtemperatur. Blodet må være helt tørket før du går videre.
  2. Plasser to dråper metylblått på preparatet, og la det ligge i to minutter. Skyll forsiktig glasset med destillert vann til all overskuddsfarge er fjernet.
  3. Se på preparatet under mikroskop med liten forstørrelse. Øk deretter forstørrelsen.

    1. Hva ser du?
    2. Hvilke celler tar opp farge, og hvilke tar ikke opp farge?

    3. Bruk mikroskopipreparatet ditt til å anslå forholdet mellom antall hvite og røde blodceller.

Dokumentasjon og videre arbeid

Notater, bilder og tegninger er nyttig dokumentasjon.

  1. Ta bilder av blodcellene gjennom okularet med mobiltelefonen eller et fotoapparat.
  2. Hva er spesielt med de røde blodcellene?

  3. Hvorfor er det bare de hvite blodcellene som tar opp metylblått?

  4. Forklar sammensetningen av blodet og hvilke funksjoner og egenskaper de ulike bestanddelene har.
  5. Hva er blodets hovedoppgaver i kroppen?
CC BY-SASkrevet av Skolelaboratoriet for biologi, UiO, Kristin Bøhle og Camilla Øvstebø .
Sist faglig oppdatert 12.02.2022

Læringsressurser

Transport i dyr