Oppgaver og aktiviteter

Refleksjonsoppgaver om transport hos dyr

Disse oppgavene utfordrer deg til å reflektere og bruke kunnskapen din. Det vil hjelpe deg med å bearbeide stoffet om transport hos dyr.

Illustrasjon av kapillarer som forgreiner seg fra større blodårer

Oppgave 1. Hjerte-lungemaskinen

Øverst: skisse av hjerte-lungemaskin. Et åpent rør er merket A i venstre ende og B i høyre ende. Fra venstre mot høyre er kunstig lunge, temperaturregulering og pumpe tegnet inn. Blodstrømmen gjennom hjerte-lungemaskinen går mot høyre.
Nederst: skisse av hjerte med arterier og vener. Skissen har form som en firkant som er delt i fire kamre. Øverst til venstre er høyre forkammer. Høyre og venstre side i hjertet er helt atskilt. Det er en åpning mellom de to kamrene på hver av sidene. Et rør (en vene) åpner seg inn i hvert av de to øverste kamrene. Det venstre er merket C, og det høyre er merket D. I hvert av de to nederste kamrene er det åpning til et rør (arterie). Det venstre er merket E, og det høyre er merket F. — Figur 1: skisse av hjerte-lungemaskin og hjerte

Hjerte-lungemaskinen tar over funksjonen til hjerte og lunger når hjertet må stanses under kirurgiske inngrep. Figur 1 viser oppbygningen til hjerte-lungemaskinen og en skisse av hjertet.

Forklar hvordan hjerte-lungemaskinen kobles til pasientens kretsløp. Bruk figuren.

Når du har løst oppgaven, kan du i denne NRK-videoen fra operasjonssalen se at hjerte-lungemaskinen kobles til kretsløpet (start ca. 6 minutter ut i programmet).

Oppgave 2. Fosterhjertet

Skjematisk tegning av hjerte med fire kamre, vener og arterier. Det går en blodåre mellom lungearterien og aorta: ductus arteriosus. — Figur 2: skjematisk tegning av hjertet til et pattedyrfoster

På fosterstadiet er lungearterien og aorta forbundet med en blodåre, ductus arteriosus (figur 2). Blodåren lukkes vanligvis i løpet av de første dagene etter fødselen.

Hvilken funksjon har forbindelsen mellom lungearterien og aorta hos et foster? (Hint: Hva skiller gassutvekslingen hos et foster fra gassutvekslingen hos et født individ?)
En sjelden gang forblir blodåren åpen etter fødselen. Denne tilstanden kalles patent ductus arteriosus (PDA).
Retningen på strømmen gjennom ductus arteriosus kan variere. I noen tilfeller transporteres det blod fra lungearterien til aorta. I andre tilfeller transporteres det blod fra aorta til lungearterien.

I noen tilfeller av PDA ser man blålig misfarging av hud og lepper. Fargen kommer av fargen på blodet. Hvilken vei transporteres blodet gjennom ductus arteriosus i disse tilfellene?
Hva tror du avgjør hvilken vei blodet transporteres gjennom ductus arteriosus?

Oppgave 3. Transportsystemer hos planter og dyr

Sammenlign transportsystemene hos et pattedyr og en karplante. Du kan for eksempel sammenligne

oppbygningen av rørsystemet
hva som transporteres
transportmekanismene
regulering av transporten
prosesser i organismen som transportsystemet har betydning for

Oppgave 4. Blod og blodårer

Tabellen viser diameteren og den gjennomsnittlige tykkelsen av veggen til noen blodårer.

Tabell som viser tykkelsen av veggen til tre typer blodårer

Finn ut hvilken av blodårene A–E som er 1) aorta, 2) en kapillaråre, 3) nyrearterien, 4) en arteriole, 5) en vene.
Forklar forskjellene i veggtykkelse og diameter i lys av funksjonen til blodårene.
Tykkelsen på veggen til aorta endrer seg i løpet av en hjertesyklus. Forklar hvorfor.
Hvorfor er det hensiktsmessig at røde blodceller er flate og ikke runde?
Dersom vi måler blodtrykket i aorta til ulike pattedyr, ser vi at blodtrykket avhenger av størrelsen til pattedyret. På hvilken måte, tror du?

Oppgave 5. Sirkulasjonssystemer

Diagram av sirkulasjonskretsløpet til en frosk — Figur 3: sirkulasjonskretsløpet til en frosk

Figur 3 gir en mer detaljert beskrivelse av sirkulasjonen hos en frosk. Når frosken er under vann, stenges blodtilførselen til lungene, og huden tar over som eneste gassutvekslingsorgan.

Hvilken fordel tror du det kan gi å ha et udelt hjertekammer i dette tilfellet? Bruk informasjon fra figuren.
Hvilke sammenhenger er det mellom utformingen av sirkulasjonssystemet og stoffskiftet til et dyr?
De fleste virvelløse dyr har et åpent sirkulasjonssystem. Hvilke fordeler tror du et åpent sirkulasjonssystem kan ha sammenlignet med et lukket sirkulasjonssystem?

Oppgave 6. Medfødt hjertefeil

Noen blir født med en åpning i hjerteskilleveggen (se figur 4). Denne tilstanden kalles ventrikkelseptumdefekt (VSD) og er en av de vanligste medfødte hjertefeilene hos mennesker.

Tegning som viser hjerte med hull i hjerteskilleveggen — Figur 4: ventrikkelseptumdefekt

Hos personer med VSD kan det skje en viss transport av blod gjennom åpningen i veggen. Vanligvis transporteres det blod fra venstre hjertekammer til høyre hjertekammer, men ikke omvendt. Bruk det du vet om hjertets oppbygning, til å gi en forklaring på dette.
Hvilke grupper av virveldyr har et hjerte som ligner på hjertet til personer med VSD? Hva kan være grunnen til at disse dyrene fungerer "normalt" med denne typen hjerte?

Oppgave 7. Sirkulasjon

Figur 5 viser noen egenskaper ved blodstrømmen gjennom blodåresystemet.

Illustrasjon der kurver viser hvordan blodtrykket, hastigheten på blodstrømmen og arealet av tverrsnittet av blodårene endrer seg gjennom blodåresystemet. Blodtrykket veksler i arteriene og avtar deretter jevnt. Hastigheten på blodstrømmen er høy i arteriene og venene, og lav i kapillarene. Det samlede arealet av tverrsnittet av blodårene er relativt lavt for arteriene og venene, og relativt høyt for kapillarene. — Figur 5: egenskaper ved blodstrømmen gjennom blodåresystemet

Hastigheten på blodstrømmen endrer seg gjennom blodåresystemet. Beskriv hvordan, og forklar hvorfor. Bruk informasjon fra figuren.
Forklar hvorfor det er hensiktsmessig at hastigheten på blodstrømmen endrer seg slik den gjør.
Blodtrykket i venene (venetrykket) endrer seg avhengig av om en person står i ro eller er i bevegelse. Normalt er venetrykket i føttene ca. 3 kPa. Dersom en person står helt i ro, kan venetrykket i føttene øke til om lag 5 kPa. Hvordan vil du forklare denne endringen i venetrykket?
Hvorfor har ikke arterier klaffer?

Oppgave 8. Hjertesyklusen

I denne oppgaven skal du bruke kunnskaper om hjertesyklusen. Kurvene i figuren viser hvordan ulike fysiske størrelser endrer seg i løpet av hjertesyklusen.

Illustrasjon med kurver som viser endringer i trykk og volum i en hjertesyklus. Kurve A vokser raskt i starten av systolen og når et toppunkt før den avtar litt på slutten av systolen. Kurve B avtar i starten av systolen og vokser deretter jevnt gjennom systolen og litt inn i diastolen. Kurve C avtar jevnt gjennom systolen og vokser jevnt gjennom diastolen. Kurve D begynner å vokse tidlig i systolen og når et toppunkt omtrent samtidig med kurve A, før den avtar noe på slutten av systolen. — Figur 6: endringer i trykk og volum i en hjertesyklus

Du skal resonnere deg fram til hvilke av kurvene A–D som viser følgende:

trykket i venstre forkammer
trykket i venstre hjertekammer
trykket i aorta
blodvolumet i venstre hjertekammer

Oppgave 9. Hjertesyklusen

Tabellen viser hvordan trykket i venstre for- og hjertekammer endrer seg i løpet av en hjertesyklus.

Tabell som viser trykkendringer i for- og hjertekammer i løpet av en hjertesyklus

Ved hvilke tidspunkt er klaffen mellom for- og hjertekammeret lukket?
Hvorfor er det maksimale trykket i hjertekammeret høyere enn det maksimale trykket i forkammeret?
Hva er hjertefrekvensen?

Oppgave 10. Dra og slipp

Oppgave 11. Regulering av sirkulasjon

Figur 7 viser blodgjennomstrømningen i ulike organer når en person henholdsvis hviler og anstrenger seg.

Stolpediagram som viser hvor stor blodstrøm organene får når kroppen hviler, og når kroppen er i fysisk aktivitet. Hjerne, hjerte, skjelettmuskler og hud får økt blodtilførsel når vi er i aktivitet. Nyre, mage og tarm får mindre blodtilførsel. — Figur 7: blodgjennomstrømning i ulike organer

Beskriv hvordan blodgjennomstrømningen endrer seg når aktivitetsnivået endrer seg.
Forklar hvilken betydning hver av følgende strukturer har for disse endringene:

muskler i veggen til arterioler
sympatiske og parasympatiske nervefibre
sanseceller i aorta og halspulsåren som registrerer konsentrasjonen av CO₂ i blodet.
hjernestammen
sinusknuten

Oppgave 12. Lymfe, blod og vevsvæske

Kwashiorkor er en sykdom som skyldes lavere konsentrasjoner av plasmaprotein enn normalt. Et av symptomene på kwashiorkor er ødem, det vil si en økning i mengden vevsvæske.
Forklar hvorfor lavere konsentrasjon av plasmaprotein kan føre til ødem.
Hvilke egenskaper gjør vann egnet som transportmedium i et sirkulasjonssystem?
Elefantsyke er en tropisk sykdom som skyldes en parasittisk rundorm. Larvene overføres via insektbitt. De voksne ormene kan leve i lymfesystemet i årevis. Elefantsyke kjennetegnes av at kroppsdeler hovner opp til ekstreme proporsjoner, slik tegningen viser.
Basert på kunnskapen du har om lymfesystemet, hvorfor tror du kroppsdelene hovner opp?

Til venstre: tegning av opphovnet fot hos person med elefantsyke. Til høyre: tegning av rundorm i lymfeknute. — Figur 8: Elefantsyke kjennetegnes av sterkt opphovnede kroppsdeler. Sykdommen forårsakes av en rundorm som lever i lymfesystemet.

Oppgave 13. Hemoglobin

Fjæremarken lever mesteparten av livet i en u-formet, vannfylt kanal som den graver i sanden (se figur 9). Vannet i kanalen skiftes ikke ut mens det er lavvann. Oksygenet transporteres i blodet bundet til hemoglobin. Figur 9 viser oksygenmetningskurven til hemoglobinet. Med oksygenmetningen, eller metningsgraden, mener vi andelen av bindingssetene til hemoglobin som er fylt opp med oksygen.

Til venstre: tegning av fjæremark og ulike muslinger. Til høyre: oksygenmetningskurver for hemoglobin fra menneske og fjæremark. Kurven for fjæremark-hemoglobin er forskjøvet mot venstre sammenlignet med kurven for menneske-hemoglobin. — Figur 9: Til venstre: tegning av fjæremark og ulike muslinger. Til høyre: oksygenmetningskurver for hemoglobin fra menneske og fjæremark.

Sammenlign egenskapene til fjæremark- og menneske-hemoglobin.
Forklar egenskapene til fjæremark-hemoglobinet i lys av leveviset til fjæremarken.

Oppgave 14. Kunstig hjerte

Hos noen svikter hjertets evne til å pumpe blod. Mens man venter på hjertetransplantasjon, kan ei kunstig pumpe bidra til å holde sirkulasjonen ved like. Figur 10 viser hvordan den kunstige pumpa er koblet til hjertet.

Tegning som viser hvordan et kunstig hjerte er koblet til hjertet — Figur 10: kunstig hjerte

Den kunstige pumpa bidrar til sirkulasjonen i kroppskretsløpet. Pek på informasjon i figuren som viser at dette er tilfellet.
Blodstrømmen i lungekretsløpet er ofte god nok til å holde personen i live.
Hvorfor er det slik at hjertet trenger hjelp til å pumpe blod i kroppskretsløpet, men ikke i lungekretsløpet?
Figur 11 viser hvordan én type kunstig pumpe er bygd opp innvendig.
Hva tror du er funksjonen til strukturene som er merket med A og B?

Illustrasjon som viser oppbygningen av ei kunstig pumpe — Figur 11: kunstig pumpe

CC BY-SASkrevet av Johan Vikan.

Sist faglig oppdatert 12.12.2021