Utvikling av flercellede organismer

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Science Photo Library

Celle

den minste byggesteinen i alt liv

Vev

samling av flere celler med like egenskaper

Organ

flere typer vev som samarbeider om en bestemt oppgave

Organsystem

flere organer som samarbeider om viktige kroppsfunksjoner

Livsprosess

prosess som er helt nødvendig for at en organisme skal kunne leve

Organisme

et levende individ

De flercellede organismene oppsto ved at ulike encellede organismer begynte å samarbeide med hverandre og etter hvert festet seg til hverandre. I dag finner vi et mangfold av flercellede organismer i flere riker:

• planteriket

• dyreriket

• soppriket

• noen organismer fra de tre små rikene (slimriket, urdyrriket og det gule riket)

Hva er en flercellet organisme?

CC BY-NC-SA

Bilde: Camilla Øvstebø / BioRender

Flercellede organismer består av en samling med flere celler. De mindre komplekse består av få spesialiserte celler. De mer komplekse har ulike vev, organer og organsystemer.

Alle flercellede organismer starter livet som én celle. Denne cellen vil etter hvert starte en utviklingsprosess der den deler seg, vokser og danner form og funksjon. Resultatet av utviklingen er et voksent individ. Mange av de spesialiserte strukturene som utvikles i en organisme, gjenspeiler ulikheter i atferd og tilpassing til miljøet organismen lever i.

Celledifferensiering – utvikling av spesialiserte celletyper

Opphavscellen deler seg mange ganger ved vanlig celledeling (mitose) og øker dermed i størrelse og vekt. De første cellene som dannes, har ingen tydelig funksjon.

I tidlige utviklingsstadier blir cellene spesialisert til ulike celletyper, for eksempel sanseceller og muskelceller hos ulike dyr eller lukkeceller i spalteåpningene hos planter. Denne prosessen kalles celledifferensiering.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Camilla Øvstebø / Biorender

Siden arvestoffet i hver enkelt celle er identisk, styres celledifferensieringen av hvilke gener som til enhver tid er aktive eller inaktive. Dette fører til at cellene inneholder ulike typer og ulik mengde proteiner. Fordelingen av ulike proteiner er styrende for utviklingen av spesialiserte celletyper.

Spesialiserte celler blir til vev og organer

CC BY-NC-SA

Bilde: Camilla Øvstebø / BioRender

Celler som blir differensiert til en spesiell celletype, har samme funksjon i en organisme. Disse cellene bindes gjerne sammen i vev og organer der de enkelt kan samarbeide om større oppgaver. Hjerne og nyrer hos virveldyr, eller røtter og blader hos planter, er eksempler på ulike organer.

Organer kan igjen bli organisert i større systemer, såkalte organsystemer, som samarbeider om sentrale kroppsfunksjoner i organismen. Hjertet og alle blodårene samarbeider for eksempel om transport av ulike stoffer og om å holde en stabil kroppstemperatur hos oss mennesker. Disse organene er derfor organisert i et organsystem som kalles sirkulasjonssystemet.

Enkle organismer som svamper har ikke utviklet vev og organer, men har spesialiserte celletyper som utfører ulike oppgaver.

Livsprosesser

Alle cellene og strukturene i en organisme kommuniserer og samarbeider med hverandre. Dette utgjør et mer eller mindre komplekst system som driver alle livsprosessene i organismen:

1. reaksjon på omgivelsene

2. bevegelse

3. næringsopptak og fordøyelse

4. gassutveksling

5. vekst og utvikling

6. utskilling

7. formering