Utviklingen av organismer som tilhører dyreriket, startet i havet for over 600 millioner år siden. Dyreriket omfatter et stort mangfold av arter, fra enkle organismer som svamper til høyt spesialiserte pattedyr som oss mennesker. Det er med andre ord mange måter å være et flercellet dyr på.
Hvor mange dyrearter ser du på dette bildet? Sjøliljer i gruppa pigghuder har en begerformet kropp som bærer fem armer, ofte med mange forgreininger eller pigger. Svamper er de mest primitive dyrene. De har gjerne beger- eller rørform og en kroppsvegg full av ytre porer.
Kroppsbygning og funksjon i dyreriket
Det store mangfoldet i kroppsbygning og funksjon innenfor dyreriket er et resultat av evolusjonære tilpasninger til ulike miljøer. Dyrene skiller seg fra andre organismer ved at de har forskjellige typer spesialiserte celler og sammensatte kroppsstrukturer. Enkelte dyr har få spesialiserte celler, mens de mer komplekse har flere typer vev, organer og organsystemer.
Oversikt over kroppsbygning og ulike utviklingstrekk i dyreriket. Oversikten er basert på morfologiske trekk, fossiler og gensekvenser.
Vi deler gjerne inn dyreriket i et system basert på kroppsbygning og ulike utviklingstrekk hos de forskjellige organismene. Denne inndelingen gir en oversikt som kan bidra til å forstå sammenhengen mellom kroppsbygning og ulike måter å drive livsprosessene på.
Svamper – uten "ekte" vev
Svamp i familien Tetillidae. Disse er runde og kalles ofte golfballsvamper.
Svamper er de mest primitive dyrene, og dermed de dyrene som har enklest kroppsbygning. Svamper har ikke utviklet "ekte" vev og organer, men har spesialiserte celler som samarbeider om ulike oppgaver.
De fleste svamper er fastsittende og har en kropp som kan minne om en sekk full av porer. Denne kroppsbygningen er godt tilpasset et liv i vann. Svamper tar opp næringsstoffer ved at vannmassene skyller inn over de små porene i overflaten og inn i et indre hulrom. Herfra skyller vannet ut avfallsstoffer gjennom en større ytre åpning. Dette relativt enkle systemet bidrar til næringsopptak, utskillelse av avfallsstoffer og gassutveksling.
Alle andre dyr danner ekte vev under fosterutviklingen.
Nesledyr – to cellelag (ektoderm og endoderm)
En primitiv organisme i dyreriket er begermaneten Lucernaria quadricornis. Begermaneter er festet til underlaget hele livet. De har en sentral munn omkranset av tentakler med sanse- og nerveceller. Munnen leder ned til et hulrom som brukes til både fordøyelse og respirasjon.
Urmagen, den første strukturen som dannes i fosterutviklingen
Radiærsymmetri hos nesledyr
Nesledyrene regnes som de første dyrene som utviklet vev. De har likevel en svært enkel kroppsbygning. De danner bare to cellelag (endoderm og ektoderm) under fosterutviklingen og har ingen indre organer. De beholder urmagen hele livet og har bare én ytre åpning til omgivelsene. Urmagen fungerer dermed som både munn, mage, tarm og anus. Nesledyrene er . Det innebærer at de kan møte omgivelsene sine fra alle kanter. Dette er en nyttig tilpasning for organismer som lever i vann.
Nesledyrene har fått navnet sitt fordi de inneholder stikkende nesleceller som lammer byttedyr og kan svi kraftig ved berøring.
Tosidig kroppsbygning og tre cellelag
Ekorn er tosidig symmetriske og tilhører gruppa ryggstrengdyr.
Tosidig symmetrisk
Flatormene er mest sannsynlig de første organismene som utviklet spesialiserte organer, men disse dyrene mangler fortsatt kroppshule, anus, hjerne og en del organer som finnes hos mer komplekse dyr.
Octopus vulgaris er et bløtdyr og tilhører de protostome dyrene. Den har velutviklede organer og er svært intelligent.
Kroppsbygningen hos de mest komplekse dyrene er tosidig symmetrisk. Det innebærer at dyret kan deles på midten og gi to deler som speiler hverandre. Tosidig kroppsbygning gjør dyr velegnet for retningsbestemt bevegelse.
De komplekse dyrene danner tre cellelag (endoderm, ektoderm og mesoderm) under fosterutviklingen og har derfor mer avanserte vev og organer med spesialiserte oppgaver. De fleste dyrene i denne gruppa har utviklet
kroppshule som beskytter indre organer
fordøyelseskanal med munn og anus
egne organer for gassutveksling
sirkulasjonssystem som effektiviserer næringsopptaket
muskulatur som øker bevegeligheten
sanseorganer tilknyttet et nervesystem som tolker informasjon
Dette er tilpasninger som gjør det mulig for dyrene å ha et mer aktivt liv og overleve i miljøer der de må konkurrere med andre arter om næring.
Utviklingstrekk skiller de komplekse dyrene
Det er to ting som skiller utviklingen av de mer komplekse dyrene:
hvordan de utvikler fordøyelseskanal
hvordan de utvikler skjelett
Protostome dyr – utvikler først munn
Fosterutvikling hos protostome dyr
Protostome dyr omdanner den første åpningen (urmunnen) til munn og utvikler etter hvert en ny åpning til anus.
I denne gruppa finner vi leddyr og rundormer som har utviklet et ytre skjelett (eksoskjelett) eller skall. Det ytre skjelettet er godt egnet til å beskytte dyret mot omgivelsene og er derfor en vellykket tilpasning. Denne tilpasningen har gjort til den største gruppa i dyreriket.
For å vokse må disse dyrene kaste det gamle skallet og lage et nytt. Dette krever mye energi og begrenser dermed dyrenes mulighet til kontinuerlig vekst.
Deuterostome dyr – utvikler først anus
Fosterutvikling hos deuterostome dyr
Hos deuterostome dyr blir urmunnen omdannet til anus. Etter hvert blir det utviklet en ny åpning som blir munn. Disse dyrene har indre skjelett.
Hos består skjelettet av kalkplater. Pigghudene har femtallig radiærsymmetri som voksne, men er tosidig symmetriske på larvestadiet.
Ryggstrengdyrene har en støttestruktur, en ryggstreng, som strekker seg i hele lengderetningen av dyret på tidlige utviklingsstadier. Ryggstrengen gir opphav til knokler og beinvev i skjelettet hos de mest komplekse dyrene. Det er gjerne disse dyrene du først og fremst tenker på som "dyr", nemlig fisker, fugler, krypdyr, amfibier og pattedyr, blant annet oss mennesker.
Kroppsbygning i dyreriket
Svamper er uten symmetri og uten "ekte" vev.
Nesledyr er radiærsymmetriske og danner to cellelag under fosterutviklingen.
Alle andre dyr har tosidig symmetri og danner tre cellelag under fosterutviklingen.
Grunnleggende strukturer hos alle dyr
Den ytre huden gir beskyttelse mot omgivelsene.
Den ytre åpningen sørger for inntak og utskilling av næringsstoffer.
eller kroppshulen bryter ned og tar opp næringsstoffer.
Sansecellene er organisert i et mer eller mindre utviklet nervesystem, slik at dyrene kan reagere på omgivelsene og kontrollere bevegelsene sine.
Virveldyr: dyr med ryggstreng eller ryggrad (virvelsøyle).
Virvelløse dyr: alle dyr uten ryggstreng.
Kilde
Introduction to Animal Diversity. (2018). I Openstax. Hentet 14. oktober 2021 fra https://openstax.org/books/biology-2e/pages/27-introduction