Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

Forsøk: Disseksjon av torsk

Dyr som lever under vann, har mange tilpasninger som landdyra ikke har. I denne disseksjonen skal du lære om noen av disse tilpasningene og andre trekk ved fiskens ytre morfologi og indre anatomi.
Torsk i havet. Foto.

Innledning

Torsk (Gadus morhua) er en fiskeart i torskefamilien i klassen beinfisk. I likhet med mange av de andre beinfiskene har torsken utviklet ei svømmeblære som den kan bruke til å skape oppdrift i vann. Svømmeblæra reguleres ved hjelp av gasskjertler. Gassen er oftest oksygen (med spor av karbondioksid), andre ganger hovedsakelig nitrogen.

Gjellene er fiskens respirasjonsorgan. Her får den nok oksygen ved hjelp av . Å skille ut salter er også en av oppgavene til gjellene. Utskilling av salter skjer også ved utskilling av urin.

Denne disseksjonen kan gjennomføres med de fleste andre arter, men fordelen med å bruke torsk er at den er relativt stor, og det er derfor lett å finne de fleste organene.

Hensikt

I denne disseksjonen skal du lære om fiskens ytre morfologi og indre anatomi. Underveis i instruksjonen vil du få noen spørsmål som du kan diskutere sammen med andre elever i klassen.

Film som viser disseksjon av torsk (28:39)

Før du skal dissekere, anbefaler vi at du ser denne filmen som forberedelse. Rekkefølgen på disseksjonen i filmen er den samme som rekkefølgen i instruksjonene lenger ned.

Ytre morfologi

Målinger

  1. Bruk et målebånd, og finn disse måla på fisken: totallengde, standardlengde og hodelengde.

  2. Når kan det være viktig å ha klart definerte mål av fisk?

Torsk med piler som viser hvor man skal måle for å måle totallengde (snute til enden av halefinnen), standardlengde (snute til rota av halefinnen) og hodelengde (snute til gjellene). Illustrasjon.

Tegn ei skisse

Lag ei skisse av fisken før dere åpner den, og sett navn på de ulike kroppsdelene.

Skjeggtråden

  1. Finn skjeggtråden.

  2. Hva er funksjonen til denne?

Strålefinnene

Finn disse strålefinnene:

  1. parede finner

    1. brystfinner

    2. bukfinner

    Hvor ligger bukfinnene i forhold til brystfinnene?

  2. mediale parede finner (mediale: i midten)

  3. analfinner

  4. halefinne

Sidelinjeorganet

  1. Finn sidelinjeorganet.

  2. Hvilken funksjon har sidelinjeorganet?

  3. Bruk et skalpell og skjær ut en bit av sidelinjeorganet.

  4. Bruk lupe til å studere sidelinjeorganet.

Munnen

  1. Åpne munnen til fisken.

  2. Studer

  • tennene i kjevebuen

  • tennene i ganen

  • svelgtennene

Gjellelokka

  1. Finn gjellelokka.

  2. Hva er gjellelokka laget av?

  3. Hvor mange par gjellebuer har fisken?

  4. Klipp ut et lite segment av gjellebuen og studer den i lupen.

  5. Finner du parasitter på gjellene? (Tips: Se e-forelesning om parasitter.)

  6. Hva er årsaken til den sterke oppdelinga av gjellebladene?

  7. Hvorfor er gjellene rødfarget?

Gattåpningen

  1. Finn gattåpningen.

  2. Hvilke tre funksjoner har gattåpningen?

Ovaler som danner et mønster som minner om et fingeravtrykk.   Der strekene er tettest, er det piler til vintre fisken har levd, fra første til sjette vinter. Illustrasjon.

Skjell

  1. Bruk en skalpell til å skrape av noen av skjella på fisken.

  2. Studer skjella i mikroskop. Kan du se årringer (vekstsoner)?

Huden

  1. Ta av et lag av huden.

  2. Kan du se at muskulaturen er delt opp i øvre og nedre del av fisken?

  3. Den fargede delen i midten kalles rød muskulatur. Det er denne muskulaturen fisken bruker når den svømmer.

Indre anatomi

Bukhulen

  1. Åpne bukhulen forsiktig. Lag et snitt fram til 0,5 centimeter foran gattet. Klipp mellom bukfinnene og i huden framover.

  2. Gå bakover, men klipp/skjær rundt gattåpningen. Du vil kjenne det med saksa når du er helt bak. Det holder å gjøre dette med den ene sida som skal peke opp.

  3. Adskill skulderbuene med ei saks.

  4. Nå kan du klippe bort bukhuleveggen fra gjeller til skulderbuen og langs oversida av bukhulen.

  5. Nå er hele bukhulen eksponert. Er hjertesekken/hjerteposen fremdeles der?

Hjertet

  1. Finn hjertet.

  2. Skjær forsiktig over gjellelokkforbindelsen på buksida, og skjær løs hjertet. Del hjertet med skalpell, og finn forkammer og hjertekammer.

    1. Hvordan er veggtykkelsen i kamrene?

    2. Hvorfor er veggtykkelsen i hjertekammeret størst?

Fordøyelsesorganene

  1. Finn svelget og fordøyelseskanalen, og mål lengden på begge deler.

  2. Klipp opp fordøyelseskanalen og sjekk innholdet. Finner du matrester? Parasitter? Legg eventuelle parasitter i ei skål med saltvann, og studer dem.

  3. Finn levra. Kan du se at den er delt opp i leverlapper? På den ene leverlappen skal du kunne finne ei grønn galleblære.

  4. Bukspyttkjertelen ligger mellom kranser som er starten på tynntarmen, men er vanskelig å finne. Hvorfor er denne kransen, som er del av fordøyelsessystemet, så sterkt forgrenet?

Kjønnsorganene

  1. Finn gonadene/kjønnskjertlene.

  2. Er fisken en hann eller en hunn? Kan du se hvor gonadene leder ut av fisken?

Svømmeblæra

  1. Hvordan ser svømmeblæra ut?

  2. Når du finner den, kan du snitte den opp. Kan du finne et rødfarget område? Dette er gasskjertelen. Hva er funksjonen til denne?

Nyrene

Finn nyrene på fisken.

Hodet

Øynene

  1. Ta ut et øye, klipp det opp og finn den gjennomsiktige linsa.

  2. Hold linsa med pinsett, og les teksten i avisa gjennom linsa.

Luktorganene

  1. Skjær hodet fra resten av kroppen og studer snittet. Finn ryggvirvel, ryggstreng og nerverøret med ryggmargen.

  2. Finn luktegropene.

Hjernen

  1. Klipp og skjær opp fiskehodet fra ei linje mellom øynene og bakover på begge sider av hodet.

  2. Skrap vekk fiskekjøttet så skallen blir synlig.

  3. Klipp med kraftig saks gjennom skallen foran, og vipp opp denne delen.

  4. Under dette lokket ligger hjernen, som er delt inn i ulike deler. Finn de ulike delene ved å sammenlikne med bildene fra Miljølære.no. Finn også luktenervene og synsnervene.

Skjell-liknende beinstruktur med ovale felter som danner annethvert lyse og mørke felt. Det er fem mørke felt. Foto.

Øresteinene

  1. Bruk pinsett og skalpell og finn øresteinene som ligger på begge sider av hjernen på høyde med lillehjernen og litt lavere. Pirk ut en ørestein. Se på den i lupen.

  2. Hvilken informasjon kan vi få fra øresteinene? Hva er funksjonen? Hva kan de brukes til?

Kilder

Tandberg. C & Vidnes, B. (u.å.). Disseksjon som metode. Forslag til praktiske øvelser i biologi 1. Skolelaboratoriet i biologi. UiO og Naturfagsenteret. Hentet 20. mai 2023 fra https://www.mn.uio.no/ibv/om/skolelab/ressursarkivet/kompendier/disseksjon-som-metode.pdf

Åbro, A. (2022, 8. mars). Svømmeblære. I Store norske leksikon. https://snl.no/sv%C3%B8mmebl%C3%A6re

Relatert innhold

Osmoregulering dreier seg om å opprettholde vannbalansen og konsentrasjonen av løste stoffer. Hvordan dyr løser dette, avhenger av miljøet de lever i.

CC BY-SASkrevet av Guro Øistensen Jørgensen og Elida Arstad Skøien.
Sist faglig oppdatert 19.05.2023

Læringsressurser

Sammensatte oppgaver