Hopp til innhold
Oppgave

Fordypning i en dyreart

I denne oppgaven skal du fordype deg i én art fra dyreriket. I oppgaven vil du lære om temaer som systematikk, økologi og biologisk mangfold, og ikke minst funksjon og tilpasning hos dyrearten du har valgt.
Bildekollasj av en frosk, ugle, tiger, edderkopp, snegle, skilpadde, veps, gullfisk og ape. Foto.
Bilde: Esculapio gallery / CC BY-SA 4.0
Til læreren

Alternative måter å jobbe med oppgaven på:

  • Dette kan være en fin oppgave å starte med tidlig i skoleåret. Det vil gi elevene en referanseart for senere temaer som systematikk, økologi og biologisk mangfold, og ikke minst funksjon og tilpasning hos ulike organismer.

  • Oppgaven kan også brukes som en oppsummering av de ulike temaene.

  • Et annet alternativ er å dele opp oppgaven opp og ta den fram etter hvert som dere jobber med de ulike temaene.

  • Det kan også være lærerikt for elevene å presentere dyreartene sine for klassen underveis eller ved slutten av skoleåret.

Oppgave

Velg deg en dyreart som du ønsker å lære mer om.

I tabellen under finner du ulike hovedgrupper av dyr. Du skal selv bestemme deg for hvilken art du ønsker å spesialisere deg i.

Hovedgruppe av dyr

insekt

fisk (beinfisk og bruskfisk)

amfibier

krypdyr

fugler

pattedyr

Uansett hvilket tema du jobber med, er det viktig å være bevisst på hvilke kilder du bruker. Før derfor opp en referanseliste over alle kildene du bruker til fordypning i arten du har valgt.

  1. Systematikk

    Det vitenskapelige navnet på en art beskriver ofte karaktertrekk ved organismen.

    1. Finn fram til det vitenskapelige navnet på arten du har valgt. Hva er betydningen av navnet?

    2. Undersøk også

      • klasse

      • orden

      • familie

      • slekt

    3. Hva er det norske navnet på arten din? Finnes det flere norske navn? Er betydningen av det vitenskapelige navnet det samme som det norske navnet?

  2. Lag en beskrivelse av de karaktertrekkene som er unike for arten din. Hvilke av disse trekkene kan brukes til å artsbestemme den?

  3. Arten din er et resultat av millioner av år med utvikling. Lag en tidslinje over det evolusjonære opphavet til arten din.

  4. Funksjon og tilpasning

    Leveområdet til en art kalles artens habitat. En arts nisje beskriver hvordan arten utnytter ressursene, og hvilke miljøfaktorer den er avhengig av (artens «rolle» eller «jobb»). Arter kan beskrives som enten en generalist eller en spesialist. Der generalister trives bra under mange betingelser og kan bruke mange ulike ressurser, har spesialister svært bestemte krav til miljøet, og utbredelsen deres blir dermed mer begrenset.

    Det er ressurser og miljøfaktorer som bestemmer hvilke tilpasninger som er gunstige for en art.

    1. Beskriv hvilke funksjoner og tilpasninger som er karakteristiske for arten din knyttet til miljøet den lever i.

    2. Undersøk utbredelsen til arten din, og beskriv habitatet den lever i. Bruk dette til å begrunne om du vil beskrive arten din som en generalist eller en spesialist.

  5. Reproduksjon

    Noen dyrearter har indre befruktning, mens andre dyrearter har ytre befruktning. Noen dyrearter formerer seg ukjønnet, mens mange formerer seg kjønnet.

    Bruk tekst og illustrasjoner til å beskrive hvordan dyrearten din formerer seg. Forklar hvilke fysiologiske tilpasninger arten har til denne måten å formere seg på.

  6. Atferd

    Atferd kan være både tillært og arvet og dreier seg om alt fra instinkter til sosialt samspill og ritualer knyttet til å finne partner. Beskriv atferden eller aspekter ved atferden til arten din.

  7. Truede arter

    Mange arter trues i dag av menneskelig påvirkning med naturen. For å kunne ta vare på en art må vi vite noe om hvilke trusler arter møter. Artsdatabanken har derfor rødlistevurdert de fleste norske arter.

    Bruk Artsdatabanken til å finne ut hvilken status arten din har på rødlista. Hva er de viktigste truslene mot arten?

Har du jobbet med en art som ikke finnes i Norge, kan du bruke det internasjonale systemet for rødlisting: The IUCN Red List of Threatened Species.


Filer

CC BY-SA 4.0Skrevet av Guro Øistensen Jørgensen og Elida Arstad Skøien .
Sist faglig oppdatert 25.06.2021