Når du jobber med utforskende arbeid, må du ofte lete etter informasjon og sjekke flere kilder. Men hvordan kan du vite om en kilde er til å stole på? Også i dagliglivet har vi behov for å vurdere troverdigheten til informasjon fra utallige kanaler.
Hvordan finne gode kilder?
Du har sikkert sett villedende informasjon og falske nyheter i sosiale medier og på internett. Kanskje har du også spredd en "god historie" videre til venner før du avslørte bløffen. Men hvordan kan du sjekke om noe på nettet er sant eller usant?
Først og fremst er det viktig å bruke flere kilder. Dessuten bør du sjekke hvem som står bak informasjonen, og om de har en egen tilleggsagenda, for eksempel markedsføring eller politikk.
Hvis du ikke er bevisst når du velger kilder, kan du bli lurt eller gå glipp av nyanser. En sak kan ha flere sider. Det er derfor viktig å undersøke flere kilder og se saken fra ulike perspektiv. De nyansene du finner da, kan være med på å styrke den faglige forståelsen din.
Se videoen "Medielabben (TV 2) om kildekritikk" på Elevkanalen.
Hvordan kan du så finne gullet blant all gråsteinen?
Bruk gjerne offentlige nettsteder som har et formidlingsansvar om det aktuelle temaet. Finn fram til noen nettsteder som du stoler på, og sjekk dem opp mot de andre kildene du finner.
Det finnes verktøy som hjelper deg med å avsløre løgner. Kommer du over noe på nettet som du mener er for godt til å være sant, kan disse nettstedene hjelpe deg med å sjekke sannhetsverdien:
Noen gode råd og spørsmål du bør stille
Sjekk hvem som er avsender. Er det en troverdig kilde? Hvilken rolle eller egeninteresse har kilden i denne saken?
Sammenlign flere kilder om samme sak. Er det flere kilder som skriver det samme? Det styrker i så fall tilliten.
Er artikkelen gammel eller av nyere dato?
Utgir artikkelen seg for å være vitenskapelig? Blir det henvist til konkret forskning, slik at det er mulig å sjekke fakta?
Finner du navnene på forskerne og forskningsinstitusjonen når du søker på nett? Finnes de? Er det noe i søketreffene som kan tyde på at dette er omdiskutert, useriøst eller direkte falskt?
- Bærer artikkelen preg av å være et forsøk på å skape sensasjon, slik at forskningsresultatet kan være forvridd? Kan overskrift, statistikk og illustrasjoner være lagd for å få oppmerksomhet?
Eksempler på gode kilder for biologi og naturfag
CICERO Senter for klimaforskning
BIBSYS – bibliotekbase der du kan søke etter, låne og bestille både digitale tekster og papirutgaver
TONE er en enkel huskeregel når du skal finne gode kilder
står for:
Troverdig: Er kilden sikker? Har forfatteren god bakgrunnskunnskap? Hvem står bak?
Objektiv: Er kilden nøytral? Finn kilder med ulike syn på saken, slik at du kan lage en objektiv framstilling.
Nøyaktig: Finner du slurv, skrivefeil, faktafeil og juks? Har forfatteren oppgitt kildene sine?
Egnet: Finner du det du er ute etter? Har kilden passende vanskelighetsgrad og omfang?
Oppgi kilde, men sjekk opphavsrett og lisens før gjenbruk
Når du skriver oppgaver, holder foredrag eller lignende, skal du alltid oppgi hvilke kilder du bruker. Mange ganger er det nok å oppgi internettadresser til artiklene du har brukt. Andre ganger kreves det litteraturliste. Det finnes regler for hvordan litteraturlister lages, og for naturvitenskap anbefales det å bruke systemet som er beskrevet i APA 7th på Kildekompasset.
Du kan aldri publisere noe som andre har lagd, som ditt eget verk. Men en CC-lisens kan gi deg rett til å gjenbruke det og eventuelt lage din egen versjon, så lenge du krediterer den som har opphavsretten.