Hopp til innhold

Fagstoff

Kreativ bruk av mobiltelefon

Teknologiutviklingen åpner for mange nye muligheter til å bruke mobiltelefon i undervisningen. Vi trenger ikke lenger flere ulike enheter for å få tilgang til ulike typer teknologi. Antallet nyttige apper til mobiltelefoner øker stadig, og kamerakvaliteten er god.
Til venstre: to hender som holder en mobiltelefon. Til høyre: bilde av en mobilapp. Foto.

Mange muligheter med mobil

Stereolupe med dorull som avstandsholder. Foto.

Mange telefoner har GPS, og , som sammen med tilgang til internett gir mulighet til å kartlegge retning, bevegelse og geografiske posisjoner. Det går også an å koble til eksternt utstyr, som skjermer, høyttalere og sensorer (for eksempel pulsmålere og alkometre).

På mobiltelefonen kan du ha apper for måling, registrering, artsbestemmelse, kart med dokumenterte observasjoner, faktasjekk og mye mer. Det er også mulig å finne relevant informasjon på internett direkte fra telefonen, enten du befinner deg ute i naturen eller på skolen.

Kamera og geotagging – dokumentasjon i felt og på laboratorium

Avføring fra bjørn. Synlige rester av molte. Foto.

Mobiltelefoner og digitale kameraer er svært praktiske når du skal registrere og dokumentere prosesser og resultater fra felt- eller laboratoriearbeid. Telefonene har gode kameraer og nyttige apper, og de er lett tilgjengelige. Mange telefoner har også linser til å ta gode makrobilder.

I feltarbeid kan du bruke kameraet og GPS-funksjonen på mobilen til geotagging av bildene. På de fleste nyere mobiltelefoner kan dette skje automatisk. Hvert bilde blir da merket med en eksakt posisjon (lengde- og breddegrad) som du kan bruke i rapportering. Du kan også finne posisjonen din på et kart og notere koordinatene.

Feltarbeid

Spor i snø. Foto.

Snøsporet som er avbildet, er et fotavtrykk fra et pattedyr, men hvilket dyr har satt avtrykket? Det minste sporbildet er behandlet i kameraets fotoredigeringsprogram for å endre kontrast og eksponering, slik at detaljene blir tydeligere. Det er da lettere å telle antall tær og se hvordan de er plassert. Når du sammenligner bildet og nøkkelen, ser du at avtrykket er fra en jerv! Bestemmelsen er gjort i felt, bare med telefonen som hjelpemiddel. Det finnes både apper og nettsider med nøkler til å artsbestemme både fotavtrykk og andre sportegn.

Skjermbilde fra appen med et bilde av en frosk og svaret fra appen. Foto.

Noen apper kan bruke bilder til å identifisere arter, mens andre har lydfiler med fuglesang og kan ta opp lyd. Avspilling av fuglesang kan hjelpe oss med å identifisere fugler i felt, gjerne supplert med bilder og feltkjennetegn fra apper på telefonen.

Eksempel på app til artsbestemmelse:

Artsorakel: artsbestemmelse ved hjelp av bilder du tar (utviklet av Artsdatabanken og Naturalis Biodiversity Center)

Interaktive feltdagbøker

Gul sopp og grønn mose. Foto.

Bildet av kantarellene er også tatt i felt, med naturlig lys og blitsen på telefonen. Da bildet ble tatt, registrerte GPS-funksjonen på telefonen den eksakte posisjonen i naturen. I etterkant er bildet redigert noe, og posisjonen er lagt inn i Google Maps (maps.google.no). Dette er en gratis tjeneste der brukere (f.eks. enkeltpersoner eller grupper) kan lage egne kart og koble spor, bilder og kommentarer til områder på kartet. Bilder og feltobservasjoner kan på denne måten bli til interaktive feltdagbøker som du kan velge å dele.

Karttjenester

Kart med menyvalg. Skjermbilde.

Flere digitale karttjenester fungerer svært godt på mobiltelefon. Du kan som nevnt brukte dem til å finne koordinater, navigere, lage feltdagbok og markere funn. I tillegg kan du sjekke og forekomster av arter eller miljøforhold i området der du er på feltarbeid.

Takket være dugnadsinnsats fra svært mange blir viktige data om utbredelsen av ulike arter registrert på kart hos Artsdatabanken. Denne informasjonen kan du bruke, men du kan også bidra.

  • Miljøstatus har temasider om arter, miljø, kultur og natur (Miljødirektoratet).

  • Norgeskart har detaljerte kart bestående av mange lag med informasjon (Kartverket).

  • Artsobservasjoner viser utbredelse av arter. Her kan du også registrere funn (Artsdatabanken).

Forstørrelser, projektor og teleopptak

Mikroskopbilde av hud. Foto.

Det er ikke vanlig med optisk zoom på mobilkameraer, siden det vil øke de fysiske målene på telefonene. Men det er likevel enkelt å utvide brennvidden til mobilkameraet. Ved å sette en lupe mellom linsen og objektet kan du ta gode nærbilder av insekter. Kameraet kan også settes direkte på okularet til en stereolupe eller et mikroskop. Bildene kan bli meget gode, og mobilkameraet kan erstatte dyrt og spesialisert fotoutstyr (se vevsbildet).

Mikroskopbilde av rødløkceller. Foto.

Telefonen kan kobles til en projektor, et nettbrett eller en skjerm, slik at du kan vise andre hva som ligger under mikroskopet. Det kan være praktisk å ha et enkelt stativ, for eksempel en dorullkjerne som er klippet litt kortere. Den gjør det enklere å holde telefonen rolig og i riktig avstand fra okularet. Når du er i felt, kan du på samme måte sette en kikkert foran kameraet for å gjøre teleopptak.

Redigering og publisering

Bilder og film fra felt eller laboratorium kan redigeres på PC, men det er også mulig å gjøre svært mye av etterarbeidet, inkludert publisering, direkte på telefonen.

Filmen Forstørrelse via mobiltelefon (under) viser hvordan mobilkameraet er brukt til å dokumentere sporer fra kråkefot. Bildene og filmsnuttene er tatt med en iPhone, satt sammen og redigert på telefonen i programmet iMovie og publisert direkte i YouTube fra telefonen via en egen applikasjon. Hele prosessen (fotografering, redigering og publisering) er altså gjort med en mobiltelefon.

Gjør deg kjent med din egen telefon og de mulighetene den gir deg til å dokumentere og rapportere fra ekskursjoner og forsøk. Utnytt mulighetene som digitale presentasjoner gir!


CC BY-SASkrevet av Alex Strømme og Kristin Bøhle.
Sist faglig oppdatert 21.02.2023

Læringsressurser

Metoder i forskning