En del organismer har ingen opplagt plassering i de store rikene. Tidligere løste man dette ved å plassere disse organismene i det såkalte protistriket. I dag er det vanligere å bruke flere små riker, slik at de organismene som er i samme rike, har mest mulig til felles.
Protistriket gikk i oppløsning
I mange oversikter over organismene brukes det såkalte protistriket. Dette riket inneholdt opprinnelig alle organismer som ikke passet så godt inn i dyre- eller planteriket. I moderne biologi er organismene i protistriket flyttet til andre riker. I vår oversikt er de gamle protistene fordelt på følgende tre små riker: det gule riket, slimriket og urrdyrriket. Noen organismer er også plassert i dyreriket. Andre steder er protistriket fortsatt i bruk.
Det gule riket (Chromista)
I det gule riket finner vi blant annet tangartene grisetang, blæretang og sagtang samt mikroskopiske plankton som kiselalger og sveveflagellater. Soppene som forårsaker sykdommer som krepsepest og potet-tørråte, hører til i det gule riket. Encellede poredyr (foraminaferer) plasseres også noen ganger i dette riket.
Urdyrriket (Cercozoa)
Urdyrriket består blant annet av øyealger (Euglena) og stråleflagellater.
Øyealgene er encellede alger som finnes i fuktige områder. De har fått navnet sitt fordi de har karakteristiske karotenholdige oljedråper som minner om øyne.
Slimriket (Amoebozoa)
Slimriket består for det meste av amøber og slimsopper.
Amøber er encellede dyr uten cellevegg og flagell. De beveger seg (og tar til seg næring) med såkalte pseudopodier (falske føtter).
Slimsopper skiller seg fra andre sopper ved at de har et amøbestadium der de kan bevege seg. I tillegg kan de fordøye matpartikler.
Kilder
Artsdatabanken. (2017, 10. januar). Det gule riket (Chromista). Hentet 4. februar 2021 fra https://www.artsdatabanken.no/Pages/318426/Chromista_-_Kunnskapsrapporten_2020
SNL. (2020, 16. juni). Protister. Hentet 8. februar 2021 fra https://snl.no/protister
SNL. (2020, 11. desember). Øyealger. Hentet 7. februar 2021 fra https://snl.no/%C3%B8yealger
Universitetet i Oslo, Institutt for biovitenskap. (2019, 3. juli). Amøber. Hentet 4. februar 2021 fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/a/amober.html
Wikipedia. (2018, 11. september ). Poredyr. Hentet 4. februar 2021 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Poredyr