Oppgave 1. Grunnleggende om systematikk
Hva er systematikk?
Hvorfor er det nødvendig å ha kunnskap om systematikk når vi skal jobbe med biologisk mangfold og forvaltning av natur?
Hva mener vi med at systematikk er en dynamisk vitenskap?
Foreslå ulike måter å systematisere plantene nedenfor på. Hvilke fordeler og ulemper har de ulike måtene?
Oppgave 2. Taksonomiske nivåer – dra og slipp
Dra navnene på de taksonomiske nivåene til riktig plass.
Dra navnene som gjelder for mennesket, til riktig nivå.
Oppgave 3. Nomenklatur
Hva betyr begrepet nomenklatur?
Hvorfor er nomenklatur viktig i biologi?
Hva er et vitenskapelig navn?
Vitenskapelige navn tar ofte utgangspunkt i latin, et språk som ingen lenger snakker. Hvorfor bruker vi latin når engelsk er mye mer utbredt og mye mer brukt?
Oppgave 4. Klassifikasjon – dra og slipp
Er de ulike klassifikasjonene nedenfor basert på slektskap, eller er de kunstige (det vil si at gruppene inneholder arter som ikke er nært beslektet)?
Oppgave 5. Systematikkens historie
Hvem var Carl von Linné? Hva var hans bidrag til systematikken?
Hvilken betydning fikk Darwins teori om evolusjon for systematikken?
Oppgave 6. Slektskapstrær
Hva er hensikten med et slektskapstre?
Hva er en fylogeni?
Lag skisser av slektskapstrær som viser hvert av disse begrepene:
monofyletisk gruppe
parafyletisk gruppe
polyfyletisk gruppe
Forklar hva begrepene betyr, og gi eksempler på slike grupper som er i bruk i dag.
Forklar hvordan datateknologi og kunnskap om DNA har endret systematikken de siste tiårene.
Organismer som er plassert like ved hverandre i et slektskapstre, er ikke nødvendigvis nært beslektet. Forklar hvorfor.
Hva er en bestemmelsesnøkkel?
Forklar forskjellen på togreinet og flergreinet nøkkel.
Bestemmelsesnøkler i bøker eller apper kan hjelpe oss med å artsbestemme organismer. Foreslå situasjoner der vi kan få behov for å bruke bestemmelsesnøkler.