Hopp til innhold

Fagstoff

Soppriket

Sopp hører hjemme i soppriket. Tidligere var sopp plassert sammen med plantene i planteriket, men siden soppene strengt tatt ikke er i slekt med plantene, ble de senere fjernet fra planteriket.
Trediagram bygd opp av ellipser med bilder av ulike organismer. Diagrammet er delt i to fargede felt: Det grønne inneholder prokaryoter (bakterier og erkebakterier), og det blå inneholder eukaryoter (planteriket, dyreriket, soppriket, urdyrriket, slimriket, det gule riket). Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Sopp har likheter med planter …

Nærbilde av sporekapsel hos bjørnemose. Foto.

Sopp er eukaryote organismer som tidligere ble plassert sammen med plantene. Sopp og planter har fellestrekk som at de formerer seg ved hjelp av , og at de er fastsittende (ubevegelige).

Soppene har også cellevegg, men den består av – og ikke av , som hos plantene. Senere ble soppene plassert i eget rike, fordi de strengt tatt ikke er i slekt med plantene.

… og dyr

Flere sopper på trestammen på en bjørk. Foto.

Siden sopp ikke kan drive , må de ta opp organiske forbindelser via andre organismer. Vi sier at soppene er .

Mange av soppene skaffer seg næring ved å bryte ned døde planter eller ved å leve i med andre organismer. De tar opp flytende næring ved gjennom den ytre overflaten. Fordøyelsen foregår på utsiden av kroppen.

I tillegg til at sopp i likhet med dyr er heterotrofe, har de også andre fellestrekk med dyr. Både sopp og dyr har og fett som opplagsnæring – og aldri stivelse, som hos plantene.

Lav = sopp + alge

Lav (uekte sopper) blir til tider plassert i soppriket, selv om lav består av flere organismer fra ulike riker. Grunnen til denne plasseringen er at lav alltid har sopp som hovedkomponent, men den lever i symbiose med eller .

Gule strukturer med grønne klumper innimellom. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu
Gul lav på stein. Foto.

Lav deles inn i tre hovedgrupper basert på hvordan de vokser:

  • busklav (for eksempel reinlav)
  • bladlav (for eksempel neverlav)
  • skorpelav (for eksempel kartlav)
CC BY-SASkrevet av Ragnhild Baglo.
Sist faglig oppdatert 25.01.2021

Læringsressurser

Systematikk