Et slektskapstre viser evolusjonært slektskap
Det finnes bare ett riktig slektskapstre, men vi kan ikke vite sikkert hvordan dette ser ut. Slektskapstrærne vi lager, er egentlig hypoteser om det evolusjonære slektskapet mellom organismene. I en studie brukes alltid et utvalg data og én valgt analysemetode. Andre valg kan gi trær som ser helt annerledes ut.
Et slektskapstre og en klassifikasjon er ikke nødvendigvis det samme, og det er ikke alltid opplagt hvordan et slektskapstre best skal "oversettes". Noen systematikere lager slektskapstrær uten at de jobber med klassifikasjon. Andre bruker slektskapstrær som ett av flere verktøy til å klassifisere organismer.
Et slektskapstre eller en fylogeni er en grafisk framstilling av slektskapsforhold mellom organismer.
Klassifikasjon handler om å lage grupper av organismer som har likhetstrekk.
Monofyletisk gruppe – felles stamfar
De mest brukte metodene i dag er såkalte fylogenetiske metoder. De innebærer at man avdekker slektskap ved å se på likhet i én bestemt type trekk eller egenskaper som representerer evolusjonære nyvinninger. Innenfor fylogenetisk klassifikasjon skal alle grupper, uansett nivå, være det som kalles monofyletiske. Det betyr at alle medlemmene i gruppa skal ha en felles stamfar, og at alle etterkommerne etter denne stamfaren skal være med i gruppa.
Parafyletisk gruppe – ikke alle etterkommere er med
Ønsket om monofyletiske grupper har ført til store endringer, siden mange av gruppene som har vært godtatt tidligere, har vist seg å være parafyletiske. At ei gruppe er parafyletisk, betyr at alle medlemmene i gruppa har én felles stamfar, men at ikke alle etterkommerne etter denne er med.
Slike grupper har gjerne blitt klassifisert som grupper fordi artene hadde likheter i karaktertrekk som oppsto på et tidlig tidspunkt i utviklingen. Men senere har én eller flere arter utviklet trekk som skiller dem fra de andre i gruppa. Noen mener at vi må kunne godta slike grupper i en klassifikasjon, fordi vi også bør ta hensyn til hvor store endringer som har skjedd innenfor de ulike linjene.
Krypdyr (reptiler) er et eksempel på en parafyletisk gruppe
Fuglene er nærmere i slekt med krokodillene enn de andre krypdyrene er. Det vil si at de har en felles stamfar av nyere dato. Krypdyrene kjennetegnes ved at de har flere gamle karaktertrekk (blant annet er de vekselvarme og skjellkledde), og ved at de mangler noen evolusjonære nyvinninger som skyldes tilpassing til et liv i lufta, blant annet fjær, vinger og hule knokler.
Tilhengerne av ren fylogenetisk klassifikasjon godtar ikke krypdyr som gruppe, men vil inkludere fuglene også. Tilhengerne av det som kalles evolusjonær klassifikasjon, mener at fordi fuglene har gjennomgått så store endringer, kan vi godta at krypdyrene beholdes som ei gruppe, selv om den er parafyletisk.
Polyfyletisk gruppe – ulike stamfedre
I ei polyfyletisk gruppe har medlemmene av gruppa ulike stamfedre. Medlemmene har noen fellestrekk, men disse er ikke basert på slektskap. Det er stor enighet om at polyfyletiske grupper er uønsket i en biologisk klassifikasjon, men de kan likevel være nyttige når vi sammenligner ulike organismer. Varmblodige dyr er et eksempel på ei parafyletisk gruppe.
Tips!
Hvis du tenker deg at du tar en saks og bare trenger å gjøre ett klipp i slektskapstreet for å klippe ut ei gruppe – da har du klippet ut ei monofyletisk gruppe.
Datateknologi og DNA endret systematikken
Det er spesielt to faktorer som har vært viktige for utviklingen innen systematikkfaget de siste tiårene. Den ene faktoren er utviklingen av datateknologi, som har gjort det mulig å analysere enorme datasett med til dels svært kompliserte modeller, og den andre er den økte tilgangen på molekylære karaktertrekk. Tidligere ble det stort sett brukt synlige kjennetegn, inkludert anatomiske. De siste tiårene har vi gjennom ulike molekylære metoder åpnet et skattkammer med en nærmest uuttømmelig mengde data, nemlig DNA. Det er likevel viktig å huske på at mange moderne analysemetoder like gjerne kan brukes på utseende og oppbygging hos organismene som på molekylære karaktertrekk, og at det er fordeler og ulemper ved begge.
Artsspesifikke "strekkoder"
Noen mener at DNA er alt vi trenger for å gjenkjenne (og beskrive) arter, og det jobbes seriøst med å kartlegge "strekkoder" for ulike arter basert på genetiske kriterier. NorBOL (Norwegian Barcode of Life) er den norske representanten i det globale nettverket International Barcode of Life, og deres visjon er å lage et referansebibliotek av artsspesifikke, standardiserte DNA-sekvenser (strekkoder) av arter i norsk fauna og flora.