Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Nomenklatur – regler for navnsetting

Det er viktig å kunne kommunisere om biologisk informasjon på tvers av landegrenser. For å unngå misforståelser er det nødvendig at alle arter og organismegrupper har unike navn. Alle arter og organismegrupper får derfor vitenskapelige navn som følger internasjonale regler for navnsetting.

Utdødd papegøyeart sitter på en grein. Illustrasjon

Papegøyearten "conquered lorikeet" har det vitenskapelige navnet 𝘝𝘪𝘯𝘪 𝘷𝘪𝘥𝘪𝘷𝘪𝘤𝘪. Det er et ordspill på Julius Cæsars frase "veni, vidi, vici", som betyr "jeg kom, jeg så, jeg seiret". Papegøyearten levde isolert på noen øyer før mennesker "kom, så og seiret". Papegøyearten ble utryddet.

Vitenskapelige navn på tvers av landegrensene

Forskning pågår i alle deler av verden og på alle verdens språk. For at vi skal kunne kommunisere om biologisk informasjon, er det viktig at det eksisterer en universell forståelse av hvilke arter eller andre organismegrupper det snakkes om. Nomenklatur handler om reglene for navnsetting av arter.

Nomenklatur handler om reglene for navnsetting av arter.

Binær nomenklatur – todelt navn

Uer, en rødlig fisk med piggete ryggfinne. Illustrasjon.

Det vitenskapelige språket som vanligvis brukes til navnsetting av arter, er latin (men også noen ganger gresk). Årsaken til det er at latin regnes som et dødt språk som derfor ikke er i endring. Artene får navn etter det som kalles binær nomenklatur. Dette innebærer at de får et slektsnavn og et artsnavn, altså et toleddet (binært) navn, som sammen er unikt for en gitt art. Slektsnavnet skrives med stor forbokstav, mens artsnavnet skrives med små bokstaver. I tillegg skal det vitenskapelige navnet skrives i kursiv.

Her er et eksempel på nomenklatur vist med to arter innen samme slekt:

slektsnavn

artsnavn

norsk navn

Corvus

corone

kråke

Corvus

corax

ravn

Kollasj med kråke og ravn. Foto

Ut fra de vitenskapelige navnene til kråke, 𝘊𝘰𝘳𝘷𝘶𝘴 𝘤𝘰𝘳𝘰𝘯𝘦, og ravn, 𝘊𝘰𝘳𝘷𝘶𝘴 𝘤𝘰𝘳𝘢𝘹, ser vi at det er to arter fra samme slekt.

Navnet på den personen (forfatteren) som først satte navn på arten, kalles autornavnet. Dette forkortes og settes etter artens vitenskapelige navn, slik som i det vitenskapelige navnet til kjøttmeis: Parus major L. Her står L for Carl von Linné. Autornavnet brukes som oftest i spesiallitteratur som florabøker.

Det var Linné som startet med dette enhetlige og logiske systemet for navnsetting av organismer. Før Linné var artene navngitt på så mange ulike måter og språk at det var bortimot umulig å kommunisere på tvers av landegrenser. I tillegg til de vitenskapelige navnene jobbes det med å lage godkjente norske navn på norske arter. Artsdatabanken (gjennom Artsnavnebasen) er den offisielle forvalteren av anbefalte norske navn.

Navnet beskriver organismen

Nærbilde av rosahvit blomst, en linnea. Foto.

Linnea har det vitenskapelige navnet 𝘓𝘪𝘯𝘯𝘢é𝘢 𝘣𝘰𝘳𝘦𝘢𝘭𝘪𝘴. Slektsnavnet "𝘓𝘪𝘯𝘯𝘢é" er oppkalt etter Carl von Linné. Artsnavnet "𝘣𝘰𝘳𝘦𝘢𝘭𝘪𝘴" betyr nordlig.

Artenes vitenskapelige navn har som oftest en mening, selv om noen er vilkårlig laget. Navnet til arten kan være gitt av artens voksested eller utseende, men noen ganger er navnet en oppkalling etter oppdageren eller personer som har hatt betydning for arten.

Et eksempel er blomsten linnea. Det vitenskapelige navnet til denne blomsten er Linnaéa boreális, og det kommer av at Carl von Linné var særdeles begeistret for denne blomsten, og at den vokser i nordlige områder.

Sist oppdatert 12.03.2021
Skrevet av Ragnhild Baglo og Hanne Hegre

Læringsressurser

Systematikk

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter