Nomenklatur – regler for navnsetting
Forskning pågår i alle deler av verden og på alle verdens språk. For at vi skal kunne kommunisere om biologisk informasjon, er det viktig at det eksisterer en universell forståelse av hvilke arter eller andre organismegrupper det snakkes om. Nomenklatur handler om reglene for navnsetting av arter.
Binær nomenklatur – todelt navn
Det vitenskapelige språket som vanligvis brukes til navnsetting av arter, er latin (men også noen ganger gresk). Årsaken til det er at latin regnes som et dødt språk som derfor ikke er i endring. Artene får navn etter det som kalles binær nomenklatur. Dette innebærer at de får et slektsnavn og et artsnavn, altså et toleddet (binært) navn, som sammen er unikt for en gitt art. Slektsnavnet skrives med stor forbokstav, mens artsnavnet skrives med små bokstaver. I tillegg skal det vitenskapelige navnet skrives i kursiv.
Her er et eksempel på nomenklatur vist med to arter innen samme slekt:
slektsnavn | artsnavn | norsk navn |
|---|---|---|
Corvus | corone | kråke |
Corvus | corax | ravn |
Navnet på den personen (forfatteren) som først satte navn på arten, kalles autornavnet. Dette forkortes og settes etter artens vitenskapelige navn, slik som i det vitenskapelige navnet til kjøttmeis: Parus major L. Her står L for Carl von Linné. Autornavnet brukes som oftest i spesiallitteratur som florabøker.
Det var Linné som startet med dette enhetlige og logiske systemet for navnsetting av organismer. Før Linné var artene navngitt på så mange ulike måter og språk at det var bortimot umulig å kommunisere på tvers av landegrenser. I tillegg til de vitenskapelige navnene jobbes det med å lage godkjente norske navn på norske arter. Artsdatabanken (gjennom Artsnavnebasen) er den offisielle forvalteren av anbefalte norske navn.
Navnet beskriver organismen
Artenes vitenskapelige navn har som oftest en mening, selv om noen er vilkårlig laget. Navnet til arten kan være gitt av artens voksested eller utseende, men noen ganger er navnet en oppkalling etter oppdageren eller personer som har hatt betydning for arten.
Et eksempel er blomsten linnea. Det vitenskapelige navnet til denne blomsten er Linnaea borealis, og det kommer av at Carl von Linné var særdeles begeistret for denne blomsten, og at den vokser i nordlige områder.