Hensikt
I denne oppgaven skal dere samle inn plankton for å bli kjent med ulike planktonarter, og bruke plankton som en indikator på næringsinnholdet i en innsjø.
Kort om plankton
Plankton kommer fra det greske ordet "planktonos", som betyr å drive omkring. Mange planktonarter kan ikke bevege seg selv og kan bare forflytte seg ved å følge strømmen i vannmassene.
Planteplankton – encellede alger
Planteplankton er mikroskopiske og encellede alger som svever fritt i vannmassene. De er planter og trenger sollys, og næringsstoffer i vannet for å vokse. Blågrønnbakterier, fureflagellater, øyealger og kiselalger er eksempler på viktige grupper av planteplankton. Forekomst av ulike typer planteplankton gi informasjon om næringsinnholdet (trofigraden) i innsjøen: Blågrønnbakterier og grønnalger trives best i næringsrike innsjøer, mens gullalger klarer seg godt i næringsfattige innsjøer.
Dyreplankton – små dyr
Dyreplankton er små dyr som lever i de frie vannmassene, det vil si under vannoverflata, men ikke på bunnen. Dyreplankton spiser planteplankton og er selv næring for insekter og planktonetende fisk. Slik sett er de en viktig del av næringskjeden i innsjøen. Vannlopper, hoppekreps og hjuldyr er viktige grupper av dyreplankton.
Forekomst av store vannlopper tyder på at vannet ikke er overgjødslet. Vannloppene beiter effektivt på planteplanktonet og hindrer at vannet blir grumsete. Mange vannloppearter er sårbare for forsuring og kan dermed være en indikator på surt vann.
Artssammensetningen hos dyreplankton påvirkes også av rovdyrene i innsjøen.
Framgangsmåte
- For å samle plankton bruker dere en planktonhåv som dere tauer etter en båt eller trekker fra land.
- Tauet som planktonhåven henger i, bør være minst 20 meter langt, gjerne enda mer. Pass på at dere fester tauet i båten eller har en dobbe (eller noe annet som flyter), slik at dere ikke mister håven. Dersom dere ikke bruker båt, kan dere trekke håven over en bukt eller fra en brygge inn mot land.
- Pass også på at håven taues langsomt og jevnt, helst i områder der vær og vind har presset plankton mot land, slik som inne i en bukt med svak vind som blåser inn mot land.
- Tau håven langsomt og jevnt i 5–10 minutter før dere drar den opp.
- Når tauingen er unnagjort, vrenger dere håven og tømmer (og skyller) innholdet i silen ned i en plastbeholder.
- Gjenta innsamlingen flere ganger dersom dere ikke får inn mye plankton i det første trekket.
- Det kan være lurt å sile prøven gjennom et silsett som sorterer planktonet etter størrelse. Deretter kan prøvene fikseres på sprit, slik at dere kan studere dem i klasserommet senere.
- Tilbake på laben studerer dere planktonprøvene med lupe eller mikroskop.
- Identifiser hvilke systematiske klasser planteplanktonet hører til, slik som kiselalger, grønnalger og flagellater.
- Forsøk å identifisere ulike grupper med dyreplankton.
Tips: Ta mikroskopbilder med mobiltelefonen
Ved å holde mobiltelefonen i passende avstand fra okularet på mikroskopet kan du ta skarpe bilder.
For å fiksere avstanden kan du bruke en dorull eller lignende. Prøv deg fram for å finne den riktige avstanden.
Til feltrapporten
Lag oversikter (tabeller eller grafer) over grupper av dyre- og planteplankton som dere har funnet.
Presenter noen av gruppene av plante- og dyreplankton med bilder og korte beskrivelser. Finn eksempler på organismer som har dette planktonet som føde.
Hvordan kan forekomst av ulike grupper av plante- og dyreplankton gi indikasjoner på miljøtilstanden i innsjøer? Gi eksempler.
Vurder næringsinnholdet i innsjøen ut fra forekomsten av plante- og dyreplankton. Sammenlign det dere kommer fram til, med eventuelle målinger dere har gjort av næringsinnhold i feltarbeidet næringsinnhold i innsjøen.
Finn innsjøen dere har undersøkt, i kartet fra Miljøstatus, her filtrert på vannmålinger – kjemi og biologi. Undersøk om målingene av næringsinnhold her stemmer med det dere har funnet om trofigraden til innsjøen, med bakgrunn i forekomst av plankton.
Kilder
miljolare.no. (u.å). Dyreplankton i ferskvann. Hentet 9. mars 2021 fra https://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/natur/vn19/ferskvannszooplankton.php
miljolare.no (u.å). Planteplankton i ferskvann. Hentet 9. mars 2021 fra https://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/natur/vn19/ferskvannsfytoplankton.php