Dette sammendraget gir deg oversikt over det viktigste fagstoffet i emnet celledeling.
Mikroskopbilde av en epitelcelle under metafasen i celledeling. Søsterkromatidene er farget blå og plassert midt i cellen. Grønne spindeltråder er festet til sentromeren på hvert søsterkromatid.
Livet til en celle
Cellens livssyklus beskriver livet til en celle – fra den blir til, og fram til den selv er klar for reproduksjon ved celledeling.
Cellens livssyklus har to hovedfaser:
Interfasen – hvor cellen vokser og forbereder seg på celledeling ved å kopiere sitt genetiske arvestoff.
Delingsfasen – hvor cellen fordeler de kopierte organellene og arvestoffet til hver sin cellehalvdel gjennom celledeling, og splitter cellen til to nye celler ved cytokinese.
Celledeling – én blir til to
Det er to typer celledeling: mitose og meiose.
Mitose – vanlig celledeling
Mitose er når én celle deler seg og blir til to helt identiske celler.
Encellede organismer bruker mitose til å formere seg.
Hos flercellede organismer foregår mitose til enhver tid i hele kroppen og gjennom hele livet. De nye cellene som dannes, skal gi vekst og erstatte celler som er skadet eller utslitt.
Hos mennesker inneholder dattercellene 46 kromosomer.
Celledeling ved mitose
Meiose – dannelse av kjønnsceller
Meiose er nødvendig for dannelse av kjønnsceller, altså eggceller og sædceller, og skjer bare i spesielle celler.
Kjønnsceller inneholder bare halvparten så mange kromosomer som vanlige celler. Hos mennesker inneholder kjønnscellene 23 kromosomer.
Cellen som skal bli til en kjønnscelle, må derfor dele seg to ganger.
På grunn av overkryssing og den tilfeldige fordelingen av homologe kromosomer er hver kjønnscelle unik.
Kjønnsceller deler seg ikke videre.
Celledeling ved meiose
Regulering av livssyklusen til en celle
Når og hvor ofte en celle skal dele seg, blir regulert av cellens eget kontrollsystem.
Kontrollsystemet består av ulike sjekkpunkt i alle faser av cellens livssyklus.
Mengden kontrollproteiner og signalmolekyler i miljøet rundt cellen avgjør om cellen kan passere et sjekkpunkt eller ikke.
Kontrollen skal hindre at defekte celler deler seg.
Kreft er ukontrollert celledeling.
Apoptose styrer prosessen når rumpetrollene mister halen sin.
Livets siste fase
Det finnes to typer celledød:
Flere celler har blitt ødelagt på grunn av en ytre påvirkning: nekrose. Immunforsvaret fjerner ødelagte celler.
Apoptose (programmert celledød): Cellen setter selv i gang mekanismer som gjør at cellen dør. Dette er en viktig del av vekst og utvikling hos flercellede organismer.
Nekrose (tilfeldig celledød): Cellen blir utsatt for ulike skader, og cellemembranen blir ødelagt. Immunforsvaret til organismen blir informert og fjerner ødelagte celler.
