Hopp til innhold

Fagstoff

Celleveggen

Planter, sopp og alger har en ytre cellevegg på utsiden av cellemembranen. Siden planter ikke har mulighet til å bevege seg rundt, er celleveggen plantenes første forsvar mot abiotiske og biotiske faktorer. Celleveggen beskytter cellene og stiver av planten.
Blad med et tydelig heksagonalt mønster. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Celleveggen er karakteristisk for planteceller

Celleveggen er en robust struktur på utsiden av cellemembranen hos planter, sopp og alger. Den beskytter cellen og gir en fleksibel støtte som holder planten oppreist til tross for gravitasjonskraften, vær og vind. Celleveggen gir cellene fast form og hindrer at de tar opp så mye vann at de sprekker. Den beskytter også til en viss grad mot uttørking, UV-stråling og angrep fra sopp og andre mikroorganismer.

Oppbygning av celleveggen

Planteceller bruker mye av energien sin på å produsere komponenter til celleveggen. Celleveggen hos planter består hovedsakelig av karbohydratene cellulose, hemicellulose og pektin, men inneholder også flere proteiner.

Tverrsnitt av cellevegg hos plante. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Cellulose utgjør hovedstrukturen i celleveggen. Cellulosefibre bindes sammen til et nettverk, der hemicellulose holder nettverket sammen. Hele celleveggnettverket er omsluttet av en geléaktig masse som består av flere ulike polysakkarider under samlebetegnelsen pektin.

Primær og sekundær cellevegg

Nettverk av små sirkulære celler, med store celler i sentrum. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Ved celledeling dannes først en tynn primærvegg. Når cellen er utvokst, dannes en tykkere sekundærvegg på innsiden av primærveggen. Flere celletyper, blant annet , innleires etter hvert av den organiske forbindelsen lignin. Lignin binder seg til cellulose og styrker celleveggen slik at planten kan vokse i høyden, og bidrar i forsvar mot nedbrytning fra sopp. Lignin virker som betong i celleveggen, mens mikrofibriller av cellulose fungerer som armeringsjern.

Ulike celleveggkomponenter

Sammensetningen av ulike komponenter i celleveggen varierer fra celletype til celletype og fra art til art. Moser mangler for eksempel lignin i sin cellevegg, noe som gjør at de har liten mulighet til å vokse i høyden og derfor er små i størrelse. Sopp har gjerne kitin, et seigt nitrogenholdig polysakkarid, i stedet for cellulose. Brunalger inneholder et alginat, en karbohydrattype som gjør algene smidige.

Transport og kommunikasjon mellom planteceller

Vann og oppløste stoffer kan bevege seg forholdsvis lett i cellevegger uten lignin. Dette har stor betydning for vanntransport mellom cellene.

Plasmodesmata

Plantevev av flere planteceller. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Celleveggen gjør at plantecellene ikke kan bevege seg fritt, men ligger tett inntil sine naboceller som forbindes gjennom åpne kanaler kalt plasmodesmata.

Plasmodesmata er små åpninger gjennom celleveggen og cellemembranen mellom naboceller. Disse åpningene muliggjør rask kommunikasjon og transport mellom celler gjennom cytosol, og gjør at store deler av planten henger sammen. Ulempen er at det øker faren for spredning av virus.

Plasmodesmata stenges under vinterhvilen hos trær og rundt skadeområdet hvis plantevev skades.

CC BY-SASkrevet av Kristin Bøhle, Tone Pedersen Rangul og Camilla Øvstebø .
Sist faglig oppdatert 24.05.2021

Læringsressurser

Oppbygning og indre struktur

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter