Hopp til innhold

Fagstoff

Endoplasmatisk retikulum (ER) og golgiapparatet

Både endoplasmatisk retikulum (ER) og golgiapparatet er membransystemer med væskefylte kanaler og blærer. Begge har en rolle i ferdigstillingen av proteiner. ER har viktige transportoppgaver mellom kjernen og ribosomene, mens golgiapparatet driver transport til andre organeller eller ut av cellen.
Mikroskopbilde av kanaler med små ribosomer på overflaten. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Endoplasmatisk retikulum (ER) – plasmanettverket

Endoplasmatisk retikulum (ER), også kalt plasmanettverket, er et membransystem som består av væskefylte kanaler og blærer som fungerer som et transportsystem inne i cellen. Rommet mellom membranene kalles lumen. Nettverket fyller store deler av cytoplasmaet og henger sammen med den ytre kjernemembranen.

ER deles inn i to typer:

  • glatt ER – uten ribosomer på overflaten
  • kornete eller ru ER – har ribosomer på overflaten

De to nettverkene er bygget opp på liknende måte, og de henger sammen og glir over i hverandre, men har svært ulike funksjoner.

Øverst en foldet membran med prikker som illustrerer ribosomer på kornet endoplasmatisk retikulum (ER). Denne membranen henger sammen med en glatt membran som illustrerer glatt endoplasmatisk retikulum. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Glatt ER – produksjon og omsetning

Det glatte nettverket er involvert i produksjon og omsetning av stoffer som karbohydrater, fettsyrer, fosfolipider og kjønnshormoner. Giftstoffer fra medisiner og rusmidler er et eksempel på stoffer som brytes ned i glatt ER.

I tillegg til nedbryting foregår også produksjon av for eksempel melk i melkekjertelcellene i glatt ER. Konsentrasjonen av kalsiumioner (Ca2+), som har betydning for blant annet muskelsammentrekninger, blir også regulert her.

Kornet ER – transport og lagring

Tre ulike proteiner med ulike "adresselapper". Illustrasjon.

Kornet ER er involvert i proteinsyntese ved at det transporterer mRNA fra cellekjernen og ut til ribosomene, før det sorterer, videresender eller lagrer ferdige proteiner. Proteiner fraktes rett fra ribosomene og inn i lumen av ER. Her blir proteinene foldet og ferdigstilt. Mange får "adresselapper" i form av sukkermolekyler som festes på proteinene. Dette gjør at cellen kan sortere de ulike proteinene, pakke dem i små blærer som kalles vesikler, og sende dem til riktig "adresse" når de skilles ut fra plasmanettverket.

Ribosomer på det kornete nettverket produserer blant annet membranproteiner og proteiner som skal brukes utenfor cellen, slik som fordøyelsesenzymer og noen hormoner.

Golgiapparatet: cellens pakkesentral

Transport av proteiner gjennom ulike strukturer i cellen. Illustrasjon.

Golgiapparatet driver ferdigstilling av proteiner før videre sortering og transport til riktig sted. Golgiapparatet ligner en tallerkenstabel og består av mange flate membransekker (cisterner), rør og membranblærer (vesikler). Vesikler dannes etter avsnøring fra golgiapparatet eller ER, og holder innholdet sitt atskilt fra cytosol.

Vesikkeltransport og ferdigstilling av proteiner

Vesikler med nye proteiner fra ER smelter kontinuerlig sammen med membransekker i golgiapparatet. I golgiapparatet får proteinene påkoblet karbohydrater og fosfatgrupper. Dette gjør at de foldes og får en funksjonell struktur slik at de blir klare til bruk eller får et signal om videre transport. Proteinene skal enten brukes i golgiapparatet, i andre organeller eller sendes ut av cellen.

Proteiner som skal skilles ut av cellene, avsnøres i vesikler som senere smelter sammen med cellemembranen slik at innholdet kan tømmes på utsiden av cellen. Denne prosessen kalles eksocytose.

Golgiapparatet er også et sted for lagring av proteiner og produksjon av komplekse molekyler som for eksempel polysakkarider som inngår i celleveggen.

Ulike celler har ulike behov

Antall golgiapparat i en celle varierer med hvilke oppgaver cellen har, ettersom oppgavene styrer transportbehovet. Kjertelceller har spesielt mange golgiapparat fordi de er utviklet til å skille ut ulike hormoner og andre signalmolekyler til omgivelsene sine.

CC BY-SASkrevet av Kristin Bøhle og Camilla Øvstebø .
Sist faglig oppdatert 06.04.2021

Læringsressurser

Oppbygning og indre struktur

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter