Oppsummeringsoppgaver om økologi

Lag par ved å finne bildet og ordet som hører sammen.

1. Hva menes med tetthetsavhengige faktorer?

2. Ta stilling til situasjonene nedenfor, og finn ut om det er tetthetsavhengige eller ikke-tetthetsavhengige faktorer som er av mest avgjørende.

1. Bruk figuren til å forklare følgende begreper:

   • individ

   • populasjon

   • samfunn

   • økosystem

2. Lag en bildetekst til bildet der du bruker alle begrepene fra a).

1. Forklar hva som menes med abiotiske og biotiske faktorer. Bruk figuren fra oppgave 6 til å gi eksempler.

2. Se rundt deg der du befinner deg akkurat nå. Kan du se noen abiotiske faktorer? Hvilke biotiske faktorer kan du se?

1. Hva er forskjellen på vær og klima?

2. Gi eksempler på situasjoner som beskriver vær, og situasjoner som beskriver klima.

Ta utgangspunkt i en plante som lever på en fjelltopp, eller en fisk som lever nær bunnen i en innsjø.

1. Hvordan vil lys, temperatur, vind og terrengforhold påvirke artene?

2. Hvordan kan artene tilpasse seg det miljøet de lever i?

3. Hvordan kan de abiotiske forholdene påvirke hverandre?

1. Hva er mikroklima?

2. Hvorfor er det noen ganger viktig å kjenne til mikroklimaet til arter vi skal undersøke?

Finn ut hvordan dere kan registrere følgende faktorer når dere gjør feltarbeid:

• temperatur

• vindretning

• vindstyrke

• helning på terrenget

• hastighet på vannet i ei elv

• saltholdighet i vannet

• pH

• næringsinnhold i jorda

• høyde over havet der dere befinner dere

1. Bruk figuren som hjelp til å forklare disse begrepene: jord, jordsmonn, løsmasse, jordart, undergrunnsjord og fast fjell.

2. På hvilke måter er jord og jordsmonn viktig for dyr og planter?

3. Hva er makro- og mikronæringsstoffer? Gi eksempler.

4. Hvordan kan biotiske og abiotiske faktorer påvirke hverandre i jorda?

Du sår salat i en åker. Etter en stund spirer frøene tett i tett.

1. Hva skjer dersom du ikke luker i åkeren, tror du?

2. Hvilke(n) type(r) konkurranse vil inntreffe, og hva vil effektene kunne bli?

Rundsoldogg (Drosera rotundifolia) vokser i næringsfattig myr, ofte på torvmosetuer. Artene i soldoggslekta skaffer seg næring ved å bryte ned insekter som setter seg fast i de klebrige kjertelhårene på bladene til soldoggen.

1. Kan du ut fra dette si noe om rundsoldoggens habitat og nisje?

2. Hvilke abiotiske og biotiske faktorer tror du påvirker livsløpet til en rundsoldogg?

3. Hvorfor finner vi ikke rundsoldogg på ei rikmyr eller ei eng med god næringstilgang?

1. Hva er forskjellen på en generalist og en spesialist?

2. Kjenner du noen eksempler på generalist- og spesialistarter?

3. Hvilke fordeler og ulemper tror du de to ulike strategiene har?

4. Sorter artene nedenfor i kategoriene spesialister eller generalister. Hvis du ikke kjenner til artene fra før, søker du opp informasjon om artene på internett.

5. Etter å ha gjort oppgave d): Studer navnene på artene som er spesialister. Hva oppdager du?

Sopparten sandmorkel (Gyromitra esculenta) har sitt levested i barskog, spesielt i furuskog med sandholdig jord.

Vil vi dermed finne denne arten i alle slike habitater? Hvorfor / hvorfor ikke?

Figuren viser de økologiske nisjene til art A og art B basert på krav til nedbør og temperatur.

1. Hva er en nisje?

2. Hvordan vil du karakterisere nisjene til disse artene?

3. Hva er forskjellen på en fundamental og en realisert nisje?

4. Hvilken av disse artene tror du kan kalles en generalist, og hvilken kan kalles en spesialist?

5. Kan art A og B finnes i nøyaktig det samme habitatet? Hvorfor / hvorfor ikke?

6. Hva tror du vil skje dersom de inntar det samme habitatet?

Gjennom suksesjon vil samfunnet av arter gradvis endre seg som et resultat av den gjensidige påvirkningen mellom artene og miljøet. Kjenner du til eksempler på naturlige og menneskeskapte forstyrrelser/hendelser som kan sette i gang en slik suksesjon?

Hva tror du skjer med biomangfoldet rett etter en katastrofal forstyrrelse som har ført til masseutryddelse av arter?