Hopp til innhold

Fagstoff

Symbiose

Symbiose vil si at to ulike arter av dyr, planter eller andre organismer lever tett og påvirker livene til hverandre. Noen ganger har begge parter nytte av samlivet, andre ganger kan det ende med sykdom og død.
Gul fisk og lite krepsdyr ligger på havbunnen. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Symbiose – samspill mellom arter

Symbiose vil si at to ulike arter er tett knyttet sammen i et samliv som påvirker dem i varierende grad. Selv om det er glidende overganger, kan vi skille mellom tre ulike typer:

  • mutualisme

  • kommensalisme

  • parasittisme

Mutualisme – begge parter har nytte av samspillet

Flere små maur på akasietre. Foto.

Det finnes mange eksempler på samspill som gagner begge parter, når det gjelder blomsterplanter, pollinatorer og frøspredere. Insekter og andre dyr hjelper plantene med pollinering og frøspredning og blir belønnet med nektar eller annen næring.

Et eksempel er akasietreet, som gir maurene husrom og næring i den oppsvulmede basisen til tornene. Maurene beskytter til gjengjeld treet ved å angripe herbivorer som forsøker å beite på det. I tillegg beiter maurene ned planter rundt akasietreet, slik at konkurransen om lys og næring blir mindre.

Lav er et annet eksempel på symbiose. Her er det et samarbeid mellom en alge og en sopp. Algen kan drive fotosyntese og bidrar dermed med energi. Soppen tåler uttørking godt og hindrer at algen tørker ut.

Gule strukturer (sopp) med grønne klumper (alger) innimellom. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Kommensalisme – fordel for den ene parten

Plante med hvite blomster og grønne, kløveraktige blad vokser inntil grantrestamme. Foto.

Kommensalisme er en type samspill mellom to arter der den ene parten har fordel av samspillet, mens den andre parten ikke påvirkes verken positivt eller negativt. Bakteriene som lever på huden vår uten at vi merker det, er et eksempel på kommensalisme. Det samme er skyggeplanter som er avhengige av skyggen til andre planter.

Parasittisme – en snylter utnytter en vert

En parasitt snylter på verten sin. Ved parasittisme er det bare én av partene som har en fordel. Den andre parten har en ulempe. Parasittene må passe på å ikke utnytte verten sin så mye at verten dør, for da mister parasitten næringstilgangen sin.

Forsvar mot parasitter og sykdommer

Planter har utviklet flere beskyttelsesmekanismer mot angrep fra parasitter og andre sykdomsorganismer. Noen planter produserer kjemiske stoffer (plantehormoner) på skadestedet. Disse transporteres til uskadde deler av planten og stimulerer til produksjon av beskyttende stoffer. Noen ganger sørger også planten for kontrollert celledød i det området som er angrepet, slik at sykdomsorganismen blir sultet ut.

De fleste dyr har et immunsystem som beskytter mot parasitter og sykdommer. Hud, slimhinner og pels er gjerne del av det ytre forsvaret, mens hvite blodceller som lager antistoffer, er en viktig del av det indre immunforsvaret.

Endosymbioseteorien – urgammelt samspill

Blå halvkule med kanallignende strukturer ligger inntil oransje struktur. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

For 1,5 milliarder år siden kunne ikke de nyttiggjøre seg oksygen. De var med andre ord anaerobe. Ifølge endosymbioseteorien omsluttet cellene bakterier som kunne bryte ned stoffer ved hjelp av oksygen. I dette samspillet bidro de opprinnelige cellene med blant annet næringsstoffer, mens bakteriene brøt ned næringsstoffene og ga energi. Senere utviklet bakteriene seg til det vi kjenner som kloroplaster eller mitokondrier, avhengig av hvilken bakterie som inngikk i samspillet i utgangspunktet.

Kilder

Norsk institutt for naturforskning. (2017). Fremmede skadelige karplanter – bekjempelsesmetodikk og spredningshindrende tiltak. Hentet fra https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m906/m906.pdf

Store norske leksikon. (2018, 15. november). Endosymbioseteorien. Hentet 21. april 2021 fra https://sml.snl.no/endosymbioseteorien

Universitetet i Oslo. (2011, 3. februar). Plantefysiologi – sykdom og forsvar. Hentet 3. mai 2021 fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/plfys/vekst/sykdom.html

CC BY-SASkrevet av Hanne Hegre og Thomas Bedin.
Sist faglig oppdatert 03.05.2021

Læringsressurser

Økologi

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter