Plutselige endringer – katastrofe og mulighet
Plutselige endringer kan forandre et økosystem "over natta". Vi kan se på slike endringer som katastrofer: Endringene skjer så raskt at organismene i området ikke har mulighet til å tilpasse seg til de nye forholdene. Samtidig kan dette gi rom for andre organismer.
Skogbrann
I naturen er det kamp om plassen. Etter en skogbrann vil områder åpnes for andre arter som er bedre tilpasset enn de som var der fra før, noe som fører til suksesjon. De særegne leveforholdene på brannflatene skaper tilholdssted for flere sjeldne og truede arter. Noen av dem er helt avhengige av at skogen brenner.
Hogst
Når skogen hogges, endres miljøfaktorene, og det blir plass til andre arter enn de som fantes der før hogsten. Dette er ikke ulikt situasjonen etter en skogbrann. Vi kan se på hogst som en biotisk faktor som endrer de abiotiske forholdene, som i sin tur gir plass, sollys og næring til nye samfunn av planter og dyr.
Beiting
Dyr som beiter, kan forme og endre landskapet i betydelig grad. I områder hvor husdyr har beitet i utmarka, kan vi lett observere hva som skjer når beitingen har opphørt: Det som tidligere var åpne områder, gror igjen og blir til slutt skog.
Skred/ras
Skred eller ras oppstår når stein, jord eller snø beveger seg nedover en bakke eller skråning. Hvis bakken er veldig bratt, øker risikoen for skred.
Endringer over tid
Noen endringsprosesser foregår kontinuerlig over lang tid. Prosesser som forvitring og erosjon følger ikke noen bestemt rytme – i motsetning til årstidsvariasjoner og flo og fjære, som følger bestemte sykluser.
Forvitring – næringsstoffer frigis langsomt
Forvitring skjer når berggrunnen smuldrer opp, uten at materialet transporteres til et annet sted. Forvitring bidrar til at næringsstoffer frigis, slik at de blir tilgjengelige for plantene.
Mekanisk forvitring kan skje når dype tre- og planterøtter bryter opp fjell. Denne prosessen er et eksempel på at biotiske faktorer påvirker de abiotiske: Planterøtter bidrar til oppsmuldring av berggrunnen og dermed til at næringsstoffer lettere blir frigjort. Mekanisk forvitring kan også skje på grunn av temperatursvingninger og vann som trenger inn i sprekker.
Kjemisk forvitring skjer når berggrunnen brytes ned ved kjemiske prosesser, for eksempel når mineraler løses opp av surt vann.
Erosjon – løsmasser fraktes vekk
Erosjon vil si at vind, elver og havstrømmer gnager løs berggrunn og løsmasser og transporterer disse til et annet sted.
Klimaendringer
Klimaendringene som skjer i dag, vil gi høyere temperaturer, mer nedbør og surere hav. Dette får konsekvenser, for planter og dyr stiller bestemte krav til områdene de lever i. Hvor store konsekvensene blir, avhenger av hvor store klimaendringene blir, og i hvilken grad artene klarer å tilpasse seg.
Sykliske endringer
Skiftet mellom årstider, dag og natt samt flo og fjære er forutsigbart og følger en bestemt syklus. Artene har tilpasset seg til disse endringene gjennom evolusjon, og derfor forstyrrer ikke endringene organismene.
I felt
Når dere er på feltarbeid, kan observasjoner av miljøendringer være med i en innledende beskrivelse av ekskursjonsområdet. Hvis et område er utsatt for skogbrann, hogst eller ras, vil dette ha stor innvirkning på hva dere har mulighet til å observere av både organismer og fysiske forhold.
Undersøk ulike arters tilpasning til ulike sykliske endringer.
Hvordan kan artene bli påvirket av klimaendringer i området dere undersøker? Hvilke arter er mest sårbare? Finnes det muligheter for å unnslippe klimaendringene?
Kjennskap til tidligere hendelser kan være verdifull informasjon når dere skal forklare utbredelsen av og tilpasningene hos planter og dyr.