Hopp til innhold

Fagstoff

Jord og jordsmonn

Jord er alt løsmateriale som ligger over fast fjell. Jorda gir feste til planterøttene, og innholdet av vann og næring har sammen med pH stor betydning for plantenes vekst og utvikling. Jorda er dessuten leveområdet til mange bakterier og virvelløse dyr.

Jord – løsmateriale over fast fjell

Jord er alt løsmateriale av uorganisk og organisk opprinnelse over fast fjell. Hulrommene (porene) mellom de faste partiklene er fylt med jordluft (luft med mindre oksygen enn vanlig luft) og vann. Løsmaterialet kan inndeles i jordarter og jordsmonn.

Jordarter – store og små partikler

Når vi skal beskrive en jordart, tar vi utgangspunkt i størrelsen på partiklene jorda består av. De største partiklene er blokk og stein. De minste partiklene er grus, sand, silt og leire. I tillegg kan vi ta utgangspunkt i kjemisk sammensetning, hvordan jordartene har oppstått, og hva de har blitt dannet fra.

Etter at jordartene ble dannet, har faktorer som klima, topografi og levende organismer formet ulike typer jordsmonn.

Jordsmonn

Jordsmonnet er det øverste laget av alt løst materiale over fast fjell (løsmasser). Det påvirkes av klima og levende organismer. Disse prosessene gjør at jordsmonnet skiller seg ut fra undergrunnsjorda, og påvirker jordsmonnet fra overflaten og nedover. Jordsmonnet utvikler derfor gradvise variasjoner i sammensetning og farge nedover mot undergrunnsjorda.

Vann i jorda

Vann inngår i mange funksjoner hos planter: transport, temperaturregulering og fotosyntese (hos de grønne plantene). Plantene regulerer temperaturen ved å skille ut væske (transpirasjon) gjennom spalteåpninger.

Vann er også viktig for å holde trykket i cellene oppe, slik at planten kan opprettholde formen sin. Næringsstoffene i jorda er løst i vann, så vann er også viktig som løsemiddel. Plantene får nesten alt vannet de trenger, fra jorda gjennom røttene.

Næringsstoffer

Plantene tar opp næringsstoffer når vann i jorda suges opp gjennom røttene.

Vi deler næringsstoffene inn i to grupper:

  • makronæringsstoffer

  • mikronæringsstoffer

Et tre tar opp mineraler via røttene. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Makronæringsstoffer trenger planten mye av

De tre viktigste makronæringsstoffene som det ofte kan være for lite av i jorda, er nitrogen, fosfor og kalium. Andre viktige makronæringsstoffer som plantene trenger forholdsvis mye av, er kalsium (Ca), magnesium (Mg) og svovel (S). Disse stoffene er det sjeldnere mangel på i jorda.

Mikronæringsstoffer trengs i mindre mengder

Dette er stoffer som plantene trenger i svært små mengder, men som de er helt avhengige av. Det er sjelden mangel på disse stoffene i jorda, men pH-verdien i jorda kan påvirke plantenes evne til å ta opp stoffene. Eksempler på mikronæringsstoffer er jern (Fe), kobber (Cu), mangan (Mn), bor (B), sink (Zn) og klorid (Cl-).

Illustrasjon som viser hvordan H+-ioner fra sur nedbør fortrenger ioner med næringsstoffer fra overflaten til en jordpartikkel. I midten en sirkelformet, lysebrun struktur som symboliserer jordpartikkelen. Partikkelen er omgitt av fargede sirkler. De fleste sirklene inneholder det kjemiske navnet på et mikro- eller makronæringsstoff. De resterende sirklene representerer H+-ioner som plasserer seg på partikkeloverflaten og fortrenger næringsstoffer, her jern, magnesium og kalium.
Åpne bilde i et nytt vindu

pH påvirker tilgjengeligheten av næringsstoffer

Jord med lav pH har så høy konsentrasjon av aluminium-ioner at røttene blir skadet. Lav pH påvirker også tilgjengeligheten av næringsstoffene negativt.

Bakterier, sopp og dyr frigir næringsstoffer

Enkelte arter av bakterier, sopp og dyr som bor i jorda, kan gjøre næringsstoffer tilgjengelige for plantene. Bakterier som sitter på rotknollene hos enkelte planter, omdanner nitrogen fra lufta til nitrogenforbindelser som plantene kan ta opp gjennom røttene. Denne prosessen kalles nitrogenfiksering.

Noen typer sopp vokser på planterøtter og danner sopprot (mykorrhiza). Soppen og planten deler på næringsstoffene. En rekke smådyr spiser dødt organisk materiale og frigir næringsstoffer på den måten.

I felt

Når dere gjør feltarbeid, kan dere ta jordprøver og

  • gjennomføre analyser av næringsstoffer, pH, organisk materiale og vanninnhold

  • kartlegge organismene i jorda og finne eksempler på samspill

  • bestemme jordart

  • bestemme jordsmonntype (podsol, brunjord, sumpjord/myrjord)

Flytskjema som viser hvordan du kan bestemme hvilken jordart du har. Hvis du ikke kan forme jorda til en ball, er jordarten grovsand, mellomsand eller finsand. Hvis du kan forme den til en ball, men ikke lage et bånd mellom tommel og pekefinger, er jordarten silt eller sandig silt. Hvis du kan lage et bånd, men båndet blir ikke lengre enn 2,5 cm før det brekker, har du lettleire. Hvis båndet ikke blir lengre enn 5 cm, har du mellomleire. Blir båndet lengre enn 5 cm, er jordarten stiv leire. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Kilder

Norsk institutt for bioøkonomi. (2016). Livet i jorda. Hentet 26. april 2020 fra https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2379317/NIBIO_POP_2016_2_9.pdf?sequence=5&isAllowed=y

Norsk institutt for bioøkonomi. (2018, 11. juni). Dyrkingsjordas surhetsgrad. Hentet 26. april 2020 fra https://www.nibio.no/tema/jord/gjodslingshandbok/betraktninger-om-gjodslingsplanlegging-og-gjodsling/4.dyrkingsjordas-surhetsgrad

CC BY-SASkrevet av Åsgeir Rossebø Almås, Ragnhild Kjeldsen og Thomas Bedin.
Sist faglig oppdatert 26.04.2021

Læringsressurser

Økologi

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter