Hva er en interessekonflikt?
En interessekonflikt oppstår når parter har forskjellige ønsker eller interesser. I mange tilfeller er det en part som ikke kan få ønskene sine oppfylt fullt ut, og som dermed ender opp som "taper" i konflikten. Kanskje det er derfor det blir så høy temperatur i mange slike saker?
Arealkonflikter
Ofte oppstår det konflikter når vi skal bestemme hva vi skal bruke områder til. Dette gjelder gjerne områder som flere bruker, eller som flere har andre interesser knyttet til. Da oppstår det en type interessekonflikter som kalles arealkonflikter. Skal vi for eksempel:
bygge vindmøller eller bevare et urørt naturområde
ta vare på dyrka marka eller bygge en ny vei
bruke utmarka til sauebeite eller som leveområde for ulv
bygge hytter i strandsonen eller sørge for at alle får tilgang til sjøen
Globale interessekonflikter
Noen interessekonflikter går på tvers av landegrenser. Utslipp av klimagasser er en slik konflikt. Vi kaller slike konflikter globale interessekonflikter. For å kunne løse slike konflikter må landene som er parter i konflikten, samarbeide på tvers av lover og regler i de enkelte landene. Da er det nødvendig med internasjonale avtaler som sier noe om hva de ulike partene har forpliktet seg til. Parisavtalen er en slik avtale. Gjennom denne har nesten alle landene i verden blitt enige om å kutte utslipp av klimagasser.
Tenk gjennom!
Kjenner dere til noen interessekonflikter der dere bor? Hvorfor har dette blitt til konflikter?
Klimakrisen er en global krise. Hvorfor kan vi si at den også er en interessekonflikt?
Når egeninteresse kan påvirker beslutningen
En annen bruk av ordet "interessekonflikt" er når en person eller aktør har ulike roller som har motstridende interesser. En politiker som skal avgjøre om kommunen skal tillate utbygging av en vei, og som også er grunneier i det området der veien skal gå, står i en interessekonflikt.
Hvis hen er sterkt imot veibygginga fordi det påvirker hen som grunneier, kan det hende vedkommende ikke tar riktig avgjørelse på vegne av kommunens innbyggere. Politikeren har en egeninteresse i hvordan saken blir avgjort, og bør derfor ikke være med å ta denne avgjørelsen.
Hvem er partene i konflikten?
Noen interessekonflikter er lette å få øye på fordi de skaper sterke reaksjoner hos partene, slik som i debatten mellom sau på beite og hvor stor ulvebestand vi skal ha, hvor temperaturen ofte er veldig høy.
Vi må allikevel ikke glemme de sakene der det ikke ropes så høyt, og der en av partene ikke har en tydelig stemme. Den stille parten kan være dyr og planter, små barn og kommende generasjoner. Det er heller ikke sikkert at situasjonen oppfattes som en interessekonflikt der og da. Det kan være fordi vi ikke er klar over hvordan vi blir påvirket av det noen andre foretar seg.
Gi alle parter en stemme
Det er politikernes oppgave å ta avgjørelser der flere sider av en sak veies opp mot hverandre. Lovverket kan til en viss grad tale saken for de uten en stemme. Det kan for eksempel være når det står mellom økonomiske interesser på den ene siden og en trua planteart på den andre siden.
Når konsekvensene av valgene ikke kommer i vår levetid, viser det seg at det er lett å gå for en løsning som gir kortsiktig økonomisk gevinst. Prisen er det kanskje noen andre som må betale?
Kilder
FN-Sambandet. (2022, 20. desember). Parisavtalen. https://www.fn.no/om-fn/avtaler/miljoe-og-klima/parisavtalen
Interessekonflikt. (2023, 20. februar). I Wikipedia https://no.wikipedia.org/wiki/Interessekonflikt
Interessekonflikt. (u.å.). I Det norske akademis ordbok. Hentet 27. februar 2023 fra https://naob.no/ordbok/interessekonflikt
Tjernshaugen, A. (2022, 9. juni). Konflikt. I Store norske leksikon. http://snl.no/konflikt