Anerkjennende kommunikasjon

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Maskot, NTB

Anerkjennelse er en væremåte, og for å kommunisere anerkjennende må du møte den andre som et likeverdig menneske, med rettigheter og en separat identitet. Du må respektere og erkjenne at de har rett til å ha sine egne opplevelser, meninger, tanker og følelser.

For å anerkjenne barnet må du vise at du har tro på barnet og at barnet gjør sitt beste. Du må møte barn slik at det opplever seg selv som verdifull, og at det betyr noe for deg at barnet er her. Du må vise at barnet er bra nok som det er, uansett hvilken situasjon det havner i, eller hva han eller hun gjør. Du må vise at du interesserer deg for barnet og vil det beste for det.

Du må vise interesse og innlevelse i opplevelsene, tankene og meningene deres. Du må anerkjenne at dette er slik de oppfatter og forstår verden. Vi må respektere barnets forståelse og bekrefte det som gyldig. Det er deres forståelse av en situasjon, det er slik det oppleves for barnet. Du trenger ikke godta deres forståelse som riktig, du bare simpelthen er villig til å la dem ha rett i sitt syn.

I kommunikasjonen kommer anerkjennelsen fram i form av en bekreftelse på at du ser, hører og viser at du verdsetter den andre.

Bruke kroppsspråk

Å vise interesse og bekrefte den andre som verdifull kommuniseres i stor grad nonverbalt gjennom kroppsspråket. Blikk-kontakt og stemmebruk er sentralt. Når du plasserer deg i barnets høyde, får du blikk-kontakt og viser at du ser, er interessert og vil lytte. En varm stemme inviterer barnet inn i samtalen og samhandlingen med deg. Et smil viser at du ser og bryr deg om barnet, og det viser også at du er tilgjengelig. En kjærlig berøring gir følelsen av å bli tatt vare på og at noen bryr seg om deg, og at du er viktig.

Være oppmerksomt og lyttende til stede

Anerkjennende kommunikasjon innebærer at du er oppmerksomt til stede og forsøker å forstå barnets opplevelser og erfaringer, tanker og følelser. For å forstå må du se hele barnet og ta deg tid til å lytte til hva det uttrykker både med ord og gjennom kroppsspråk og handlinger. Hvordan har barnet det inni seg når det for eksempel er sint på utsiden? Det betyr at du må være nysgjerrig på hva barnet føler og tenker. Du vet ikke hvordan dette oppleves og føles, men du er opptatt av å finne det ut, og du forstår og respekterer at det er barnet som eier følelsen og opplevelsen.

Stille åpne spørsmål

Du lytter både til det barnet sier, og til følelsene som ligger bak. Du stiller åpne spørsmål som "kan du fortelle meg om hvordan dette opplevdes for deg?" og "kan du forklare meg ...?" og tar deg tid til å lytte for å forstå barnets perspektiv. Prøv å se barnet innenfra: Hvordan har barnet det? Hvorfor handler og tenker det som det gjør?

Du viser at du forsøker å forstå og viser respekt for barnets opplevelser og følelser gjennom bekreftende svar som "jeg forstår" eller bruker små ord som "ja", "mm" og "aha" for å vise at du lytter. Du understøtter dette gjennom kroppsspråket med et nikk, et blikk eller et smil.

Når det er noe du ikke forstår, stiller du oppklarende spørsmål som "jeg lurer på ..." eller "kan du fortelle litt mer om ..."

Speile og bekrefte

Du speiler det barnet opplever eller forteller deg, ved å speile tilbake din forståelse av barnets opplevelse. Det innebærer at du gjentar det barnet sier, med dine egne ord og setter ord på de følelsene du oppfatter barnet har. Når du speiler, må du åpne for at barnet har mulighet til å korrigere din oppfattelse. Du oppsummerer og gjenforteller det du har forstått, for å sjekke om din forståelse av barnets opplevelse er riktig. Slik kan barnet bekrefte om du har forstått det riktig.

Anerkjenne og bekrefte barnets følelser

Du må godkjenne barnets følelser som gyldige, at det er slik det oppleves for barnet. Du må bekrefte at det er greit å tenke og føle slik det gjør: "Det er klart at du føler deg sint/lei deg/glad/trist/skuffet/irritert/oppgitt når du opplever ..." eller "det er ikke rart at du føler deg sint/sur/trist/glad fordi ..." For eksempel: "Så klart du blir lei deg når pappa går, fordi du liker så godt å være sammen med ham, og du skulle ønske at han var her sammen med deg." På den måten viser du barnet at det gir mening at det føler og reagerer slik i en situasjon.

Når du anerkjenner barnets følelser, skal du unngå å bruke ordet "men", fordi det vil ta bort betydningen av det du har sagt. "Det er ikke rart du er lei deg, men du kan leke med den andre dokka." Dette kan oppleves som lite empatisk, og barnet vil ikke oppleve at du forstår følelsen det har. Når du får lyst til å bruke ordet "men", kan du i stedet øve deg og prøve å bruke ordene "når" eller "fordi" for å vise at du forstår. "Det er ikke rart du er lei deg når Petra tar dokka som du liker så godt å leke med."

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Maskot

Å være anerkjennende innebærer å vise barnet at du forstår, aksepterer og respekterer barnet og barnets opplevelser, tanker og følelser uansett hva det vil fortelle om, eller hvilke følelser det viser. Du prøver å forstå hvordan barnet opplever det ut fra sitt perspektiv. Det betyr ikke at du skal anerkjenne alle handlinger som ikke er gode, som å slå, sparke, ta ting fra andre eller lignende, men du skal anerkjenne barnets følelser i denne situasjonen.

Ved anerkjennende kommunikasjon hjelper du barnet til å håndtere egne følelser. De vil få et bedre forhold til seg selv når de opplever at voksne er vennlige og nysgjerrige på det de føler. De lærer at det er helt greit og normalt å føle slik de gjør. Anerkjennende kommunikasjon har betydning for barnets sosiale, emosjonelle og psykiske utvikling.

Bae, B. (2007, 10. januar). Å se barn som subjekt – noen konsekvenser for pedagogisk arbeid i barnehage. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/barnehager/artikler/a-se-barn-som-subjekt---noen-konsekvense/id440489/

Røkenes, O.H. & Hansen, P-H. (2012). Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker (3. utg.). Fagbokforlaget.

Sinding, A. I. (2020, 29. juni). Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte? Psykologisk. https://psykologisk.no/2019/09/hvordan-moter-vi-vanskelige-folelser-hos-barn-pa-en-klok-mate/