Lovverket
Ønsker du å drive en reiselivsbedrift, er det viktig at du kjenner til lovverket. I tillegg til lover og forskrifter som gjelder spesielt for reiselivsnæringen, må du kjenne til de lovene som gjelder generelt for drift av virksomheter i Norge.
Som reiselivsmedarbeider behøver du ikke å kjenne til hele lovverket; det er det ingen som forventer. Men det er viktig at du setter deg inn i de viktigste reglene som er relevante for arbeidsoppgavene dine.
I denne artikkelen blir du kjent med noen sentrale lover og forskrifter for reiselivsbransjen og viktige regler i disse. En fullstendig oversikt over relevante lover og forskrifter finner du på nettsidene til NHO Reiseliv.
Lover og forskrifter for reiselivsvirksomheter
Røykeloven (tobakksskadeloven)
Tobakksskadeloven har bestemmelser som sier hvor det er forbudt å røyke. Mange omtaler disse bestemmelsen som «røykeloven».
For hotell og overnattingssteder sier røykeloven at alle innendørs fellesarealer skal være røykfrie. Dette inkluderer også hotellrommene. En gjest som røyker på rommet, risikerer å få bot.
De fleste hotell og overnattingssteder tilbyr egne, tilrettelagte røykeområder utendørs for gjestene. Loven krever at røykeområdene må være slik at røyken ikke siver ut til røykfrie områder, og at det ikke foregår serveringsvirksomhet der.
For serveringssteder sier røykeloven at røyking er forbudt innendørs. Serveringssteder defineres som lokaler der det blir servert mat og drikke, og lokaler som er satt av til å spise og drikke. Et eksempel på dette er såkalte nisterom i tilknytning til varmestuer på skianlegg.
Røykeforbudet gjelder ikke for uteservering. Loven er imidlertid streng på at det forutsetter at røyk ikke siver inn innendørs, og at det er god nok utlufting i uteserveringsområdet.
Det skal markeres tydelig med skilt at røyking er forbudt, i områder hvor det kan være tvil om dette. Det skal også settes opp røyking forbudt-skilt ved inngangen til alle serveringssteder.
Det er serveringsstedet som er ansvarlig for at røykeloven overholdes. Serveringsstedet kan derfor vise bort gjester som ikke respekterer røykeforbudet.
Forskrift om turistfiskevirksomheter
Mange reisemål har etablert havfiskeaktiviteter for turistene. Slike aktiviteter blir regulert av forskrift for turistfiskevirksomheter.
For at en bedrift skal kunne kalle seg en havfisketurismebedrift, må den oppfylle disse kravene:
- Den må kunne tilby både overnatting og båt, og den må legge til rette for fiske med stang
Den må registrere seg i Fiskeridirektoratets register over turistfiskevirksomheter.
Småbåtloven
Det er et stort ansvar å leie ut småbåter. Hvis du vurderer å starte med utleie av småbåter, er det viktig at du kjenner til småbåtloven. Denne loven gjelder for både småbåter og fritidsbåter.
- En småbåt er ifølge loven en flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann, og som har en lengde på inntil 15 meter.
- En fritidsbåt er ifølge loven en flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann, som har en lengde på inntil 24 meter, og som brukes utenfor næringsvirksomhet.
Både båteiere og båtførere er ansvarlige for å følge reglene i småbåtloven. Som båteier er du også ansvarlig for at båtbruken ikke forårsaker helseskader eller miljøforstyrrelser. Dette vil i praksis si at hvis du leier ut en båt, må du fortelle den som leier den, om for eksempel fuglereservater og andre områder hvor ferdsel med båt kan forstyrre miljøet.
I tillegg skal alle båteiere sørge for at fritidsbåtene deres er utstyrt med egnet rednings- og flyteutstyr til alle om bord, og gi beskjed om hvor mange personer som er tillatt om bord. Det er den enkeltes ansvar å ha på seg redningsvest eller flytevest når båten er i fart. Båtføreren har ansvaret for barn under 15 år.
Båteieren er også ansvarlig for at den som skal føre båten er gammel nok, og oppfyller krav til helsetilstand og opplæring og andre kvalifikasjonskrav, for eksempel båtførerprøven.
I Norge er det også strenge regler for kjøring av båt i påvirket tilstand, og det er båteierens plikt og ansvar å opplyse om dette og om hvilke konsekvenser det har å bryte loven.
Tivoliloven og taubaneloven
Tivoliloven omfatter nær 900 såkalte fornøyelsesinntreninger, for eksempel karuseller, ziplines og gokartbaner.
Taubaneloven omfatter over 800 skiheiser og andre taubaner i Norge.
De to lovene har samme formål, nemlig å sikre at henholdsvis fornøyelsesinnretninger og taubaner blir anlagt, bygd, drevet, vedlikeholdt og fjernet på en slik måte at de ikke fører til skade på personer, eiendom eller miljø.
Det er Samferdselsdepartementet som er ansvarlig myndighet for tivoliloven. Virksomheter som tilbyr folk å bruke fornøyelsesinnretninger, må innhente driftstillatelse fra departementet før de kan ta i bruk innretningene. I tillegg må de ha etablert et system som kan sikre og dokumentere at de oppfyller kravene i loven, og kravene er strenge.
Som ansvarlig myndighet kan departementet blant annet gi forskrifter om
- tekniske og driftsmessige krav, inkludert krav til bemanning, redningsberedskap, sikkerhetsstyringssystemer og erstatnings- og forsikringsplikt samt unntak for krav til sikkerhetsstillelse
- godkjenning eller sertifisering av personell som skal utføre oppgaver av sikkerhetsmessig betydning, samt bruk av slikt personell
- universell utforming av byggverk, innretninger og billettsystemer
- behandling av personopplysninger
Helligdagsfredloven
På søndager og alle helligdager gjennom året skal man vise ekstra hensyn, og ikke forstyrre helligdagsfreden med utilbørlig larm. Normalt er det derfor ikke lov å ha offentlige arrangementer mellom klokka 6 og klokka 13 på slike dager – unntatt på 1. og 17. mai. Du kan søke politiet om tillatelse dersom du ønsker å ha et arrangement på en helligdag.
I dag er det mange diskusjoner rundt søndagsåpne butikker. Utsalgssteder som ligger på typiske turiststeder, kan holde åpent på søndager, men hva må til for at et område skal regnes som et typisk turiststed?
Kommunen kan søke Statsforvalteren om å få et område godkjent som typisk turiststed for hele eller deler av året. Bare områder hvor salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister, kan regnes som typiske turiststeder.
Følgende steder kan ha åpent på søndager:
- kiosker og dagligvarebutikker på inntil 100 kvadratmeter
- utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen
- kunstgallerier og lignende som selger utstilte gjenstander
- produksjonssteder som er tilrettelagt for turisme, og som selger varene de produserer
Kilder
NHO Reiseliv. (u.å.). Lover og regler for drift. Hentet fra https://www.nhoreiseliv.no/jushjelp-tariff-hms/lover-og-regler-for-drift/
Stiftelsen Lovdata. (u.å.). Lovdata.no. Hentet fra https://lovdata.no/