I antikken var filosofene opptatt av å definere hva som gir oss et godt liv. De etiske teoriene handlet om det gode, om hva som er godt, og hva som bidrar til å kunne leve et godt liv. Stikkord for et godt liv for antikkens greker var å leve i fellesskap og harmoni med andre, finne den rollen man var tiltenkt i samfunnet, og realisere sitt iboende potensial.

Slike etiske teorier kalles for dydsetikk og var – som navnet tilsier – knyttet til dyder. Ordet «dyd» eller «dygd» kommer av verbet «å duge». Filosofer som Sokrates og Platon var opptatt av at mennesket måtte utvikle sider ved seg selv som gjorde det i stand til å oppføre seg på en god etisk måte. Dette kunne oppnås gjennom å skaffe seg teoretisk innsikt i hva som ligger i ulike dyder, for eksempel måtehold eller mot. Aristoteles var også opptatt av å utvikle vaner som gjorde at man til slutt automatisk handlet rett.

Filosofene i antikken mente at dyder var allmenne og gjaldt for alle mennesker. Sokrates og Platon mente i tillegg at mennesker ville handle etisk rett dersom de var i besittelse av den rette kunnskapen. Handlet man uetisk, skyldtes dette rett og slett mangel på kunnskap.

Med kristendommen, og spesielt med kirkefaderen Augustin (354–430 evt.), kom en ny forståelse av at mennesket faktisk med vilje kunne handle mot bedre viten. Det går altså an å utføre en handling, selv om man vet at det man gjør, er galt. Dette var et viktig skritt på veien mot den moderne forståelsen vår av etiske problemstillinger.

Filosofene i opplysningstida på 1700-tallet var mer opptatt av hva som kunne anses for å være rette og gale handlinger. I stedet for å se på hva som trengtes for å leve et godt liv, var opplysningsfilosofene opptatt av handlingers karakter: Var dette en moralsk rett eller gal handling? Og spørsmålet var da videre om det skulle legges vekt på hvilke konsekvenser handlingen ville få, eller på det som lå bak handlingen i form av prinsipper, holdninger eller motiver.

Normativ etikk handler om hvordan vi som mennesker bør handle, og hvordan vi bør leve livene våre. Det kan deles inn i teorier om det gode liv og teorier om den rette handling. Det er denne siden ved etikk som er sentral i faget religion og etikk.

Det motsatte av normativ er deskriptiv. Deskriptiv etikk skal undersøke og beskrive hvordan mennesker handler, og hva som oppfattes som rett eller galt. Dette kan gjøres gjennom spørreundersøkelser, observasjon eller eksperimenter, mens normativ etikk er en gren innen filosofien.

Dydsetikken skal gjennom opparbeidede ferdigheter gi mennesket anledning til å leve et godt liv. Det finnes fremdeles filosofer som er opptatt av dydsetikk, særlig av teorier som kan tas i bruk på menneskelige fellesskap i sin helhet.

På individnivå er man derimot mer opptatt av teorier om å gjøre det rette. I konsekvensetikken er det konsekvensene av den aktuelle handlingen som avgjør om en handling er rett eller ikke. Et eksempel på konsekvensetikk er utilitarisme eller nytteetikk. Ifølge utilitarismen skal man velge det handlingsalternativet som gir mest mulig lykke for flest mulig individer.

Teorier som skal hjelpe oss til å velge det rette, legger vekt på nettopp forutsetningene for hvilket handlingsalternativ som skal velges. En slik forutsetning kan være holdninger, som man er opptatt av i sinnelagsetikken. Sinnelagsetikk kan for eksempel legge vekt på at nestekjærlighet er en holdning som bør påvirke hvordan et menneske velger å handle overfor andre. Så lenge holdningen som ligger bak handlingen, er god, er det en rett handling.

En annen forutsetning for å velge handlingsalternativ er prinsipper og regler, som står sentralt i plikt- eller regeletikken. Her vurderer man en handling ut fra reglene eller plikten uavhengig av konsekvensene som handlingen medfører. Et eksempel på et prinsipp eller en regel er påbudet om ikke å drepe andre mennesker, slik dette blant annet er nedfelt i De ti bud i Bibelen. Når en person føler seg forpliktet til å overholde slike prinsipper eller regler, utelukker det handlinger som gjør at menneskeliv kan settes i fare.

I praksis ser vi likevel at situasjoner som regel er påvirket av så mange elementer at man blander disse ulike etiske teoriene med hverandre når man skal ta en avgjørelse. Både sinnelag, dyder, regler, plikter og konsekvenser kan ha betydning når man gjør et konkret valg.