Hva er grunnlaget for sikhers etikk?

Den hellige boka er sikhers absolutte autoritet. Svar på etiske spørsmål og dilemmaer blir derfor søkt i disse tekstene. Men siden tekstene er skrevet i en annen tid, er det som med andre hellige tekster: De gir ikke alltid svar på moderne etiske problemstillinger. Derfor er det nødvendig med noen tolkningsnøkler.

Analogiprinsippet brukes i noen grad. Det vil si at man finner lignende problemstillinger i tekstene og vurderer om de kan brukes på nye problemstillinger som dukker opp. Ellers gjelder viktige etiske prinsipper fra Guru Granth Sahib og guruenes lære:

likestilling
vise gjestfrihet
tjene andre
arbeide hardt og ærlig

Når det gjelder khalsaen (fellesskapet av hengivne sikher), er det dessuten noen spesifiserte retningslinjer og forbud som khalsa-medlemmer skal forholde seg til (rahit-reglene). Disse dreier seg både om religiøse og etiske anliggender.

Overordnede prinsipper

Seva

Den som hengir seg til Gud og mediterer på Guds navn, skal vise dette i en etisk livsførsel, som blant annet gir seg utslag i gjestfrihet og i tjeneste for andre, seva (‘tjeneste’). Seva kan være rettet mot det som foregår i gurdwaraen, som å lese høyt fra Guru Granth Sahib – å bidra med råvarer, lage mat, servere eller vaske opp i forbindelse med fellesmåltidet (langar) – gjøre rent i gurdwaraen eller donere penger til driften. Sikher kan også gjøre seva gjennom humanitært arbeid rettet mot fattige og trengende i samfunnet.

Likestilling

Likestilling er et viktig etisk prinsipp i sikhisme. Ikke minst er khalsa-sikher opptatt av at det ikke er noen kasteforskjeller innen fellesskapet, men full likestilling. Dette kommer til uttrykk i utdelingen av karah prasad og gjennom langar.

Den som deler ut karah prasad, skal ikke gjøre forskjell på noen ut fra sosial status, kjønn og religion, men dele ut til alle som har vært til stede og som ønsker å motta. Ritualet illustrerer dermed etiske prinsipper som likeverd og likestilling.

Det indiske kastesystemet og renhetsforskriftene på guruenes tid innebar at man ikke kunne spise sammen med eller motta mat fra folk som kom fra lavere kaster, av frykt for å bli urene. Når sikh-guruene innførte langar, som innebar å sitte på samme nivå (gulvet) og motta mat fra ukjente kokker, var det en tydelig protest mot synet på urenhet og kaste.

Sikh rahit

Da den tiende guru, Gobind Singh, innstiftet khalsaen, innførte han noen etiske og kultiske regler (rahit) som medlemmer av khalsaen skulle følge. Gjennom historien er disse blitt utvidet, men i 1950 ble retningslinjene samlet i Sikh Rahit Maryada, som er navnet på dagens moderne utforming av reglene.

Sikh Rahit består av to deler. Den ene delen forteller hvordan man skal oppføre seg i en gurdwara og hvordan man skal lese den hellige boka, i tillegg til regler for overgangsritualer som navngivning, bryllup og død. Den andre delen inneholder regler for amritdharier, det vil si dem som er innviet i khalsaen. Disse plikter å følge reglene for etisk og religiøs adferd, slik de er nedfelt i Sikh Rahit.

Kurahitene (tabuene)

Noen av reglene er utformet som forbud – eller ‘tabuer’, og kalles kurahiter. De viktigste tabuene er:

ikke klippe håret
ikke spise halal-slaktet kjøtt
ikke ha sex utenfor ekteskapet
ikke bruke tobakk eller andre rusmidler

På norske sikhers hjemmeside gis det forklaringer på disse tabuene. Forbudet mot å klippe håret forklares med at sikher skal akseptere Guds skapelse, forbudet mot å spise halal-slaktet kjøtt forklares bl.a. med at metoden er inhuman, forbudet mot sex utenfor ekteskapet forklares med at sikher skal kontrollere sitt begjær, forbudet mot å bruke rusmidler forklares med at dette skader kroppen. Forbudene angår derfor både religiøse og etiske anliggender.

Andre ting som skal unngås, er de fem onde gjerningene:

løgn
bakvaskelse
ondsinnet sladder
underslag
utakknemlighet

Dessuten skal man unngå de fem onde impulsene:

begjær
sinne
griskhet
stolthet
det å knytte seg til verdslige ting

Selv om det først og fremst er sikher innviet i khalsaen som forplikter seg på å unngå disse impulsene, oppfordres alle sikher til å etterstrebe de samme idealene.

Sikhers forhold til kjøtt og vegetarmat

I Sikh Rahit finner vi forbud mot å spise halal-slaktet kjøtt, mens det er tillatt å spise kjøtt fra dyr som er skutt eller slaktet på normal måte. Forbudet kan forstås ut fra den historiske spenningen mellom muslimer og sikher og kan tolkes religiøst – som et middel for å holde sikher atskilt fra muslimer. Men forbudet blir også gjentolket ut fra nye behov. I dag begrunner mange unge sikher dette forbudet etisk, med at halal-slakting er ‘inhumant’.

Selv om Nanak åpner for å spise kjøtt, advarer han også mot å spise mat som skader kroppen. Noen tolker dette som et råd om vegetarianisme. Men mange sikher tenker det er greit med kjøtt så lenge det ikke er halal-slaktet og ikke er storfekjøtt. Langar-måltidet i gurdwaraen består alltid av vegetarmat, slik at alle kan delta.

Kilder

Breidlid, H. (2020). Sikher. Oslo: Universitetsforlaget

McLeod, W.H. (2009). The A to Z of Sikhism. London: The Scarecrow Press.

McLeod, W. H. (2003). Sikhs of the Khalsa. A History of the Khalsa Rahit. Oxford India Paperbacks. Oxford University Press.

Nesbitt, E. (2016). Sikhism. A Very Short Introduction. Oxford University Press. Hentet fra www.sikher.no

Siden har flyttet, men du kan finne den her: