Buddhisme – verdensbilde

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Pascal Deloche

For å forstå det buddhistiske verdensbildet, er det viktig å huske på noen særtrekk ved det indiske religiøse landskapet for 2500 år siden. Tanker om et univers uten begynnelse og slutt, troen på menneskets evner til å trene seg opp til å bli supermennesker, og idéen om at alle handlinger har konsekvenser for ditt neste liv, var viktige i flere indiske religioner. For å forstå disse tankene bedre må vi se på betydningen av fire sentrale buddhistiske begreper: samsara, karma, dharma, og nirvana.

Samsara kan oversettes med «kontinuerlig eksistens», og er læren om gjenfødelsesprosessen. Det er idéen om alt som eksisterer skifter form i det uendelige. Det kan sammenlignes med vannets kretsløp, bare oppgradert til å gjelde alle levende vesener. Akkurat som årstidene, dag og natt, liv og død, så forandrer levende vesener og selve universet seg alltid, i en uendelig rytmisk dans. Det finnes ikke noe første begynnelse eller endelige slutt, bare kontinuerlig forandring. Dermed har buddhismen i likhet med andre indiske religioner en sirkulær tidsoppfatning, i motsetning til de abrahamittiske religionene som opererer med en lineær tidsoppfatning.

Ifølge buddhismen er det seks ulike tilværelsesmåter man kan bli gjenfødt som:

• mennesker
• guder (deva)
• halv-guder (asura)
• dyr
• sulten ånd (preta)
• ulike typer vesener i helvete (niraya)

I buddhismen er samsara et fengsel, der uvitenhet, grådighet og hat binder mennesker fast. Man kan kun bryte ut ved å oppnå nirvana. Det som binder mennesker til dette kretsløpet, og som bestemmer hva som blir din neste gjenfødsel, er karma.

Karma betyr hovedsakelig to ting: en intensjonell handling, og en moralsk lov om at dine handlinger alltid har konsekvenser for dette livet og senere gjenfødsler. Karmaloven gjelder alle levende vesener.

Enhver handling med intensjon fører til karma. Det er altså ikke handlingen i seg selv, men impulsen eller intensjonen før handlingen, som produserer karma. Å tråkke på en snegle ved et uhell gir eksempelvis ikke dårlig karma ifølge buddhismen, fordi handlingen ikke var villet.

Det som bestemmer tilværelsen man blir gjenfødt i, er våre tidligere intensjonelle handlinger i menneskeform. Derfor produserer man ikke ny karma mens man er gjenfødt som enten gud, dyr, vesen i helvete, eller sulten ånd. Disse andre tilværelsesformene anses derfor som enten straff eller belønning for handlinger begått i tidligere menneskeliv.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Fred De Noyelle

Buddhas lære kan kort sammenfattes i De fire edle sannhetene og i Den åttedelte veien. De fire edle sannhetene er Buddhas analyse om hvorfor utilfredshet eller lidelse er en stor del av tilværelsen, hvor lidelsen kommer fra, og hvordan man kan frigjøre seg fra lidelse.

De fire edle sannheter som Buddha erkjente, er:

1. Sannheten om lidelsen: Alt er lidelse, alt er forgjengelig, alt er uten evigvarende vesen.
2. Sannheten om lidelsens opprinnelse: Uvitenhet, hat og begjær etter sanselige nytelser, eksistens eller tilintetgjørelse.
3. Sannheten om lidelsens opphør: Den opphører når begjæret slukkes og uvitenheten (først og fremst i form av forestillingen om et evig bestående «jeg») forsvinner.
4. Sannheten om veien til lidelsens opphør: Skjer ved at en følger den åttedelte vei.

Nirvana er det endelige målet med buddhismen. Selve ordet betyr «utslukning», som refererer til utblåsing av begjæret, som er årsaken til lidelse. Nirvana er en tilstand av total frihet fra lidelse, gjenfødsel og uvitenhet. Det kan ikke beskrives språklig, fordi det overgår alt, inkludert det språklige.

Veien som fører til nirvana er åttedelt, men består av tre hoveddeler: visdom, etikk og meditasjon. Alle åtte delene henger sammen og må balanseres for å oppnå nirvana:

For å utvikle visdom trenger man rett syn og rett intensjon. Rett syn handler om tro og tillit til Buddhas lære, og å se virkeligheten slik den virkelig er. Rett intensjon betyr å gi avkall på all ondskap og fiendtlighet, og etterstrebe ikke-vold som prinsipp.

Etikk og bestemte leveregler er sentralt i buddhismen. Rett tale betyr å beherske tungen – det vil si ikke lyve, baksnakke, sladre, snakke uten å tenke. Rett handling innebærer å følge grunnleggende regler for god adferd i buddhismen, som inkluderer forbud mot drap, tyveri, skadelige seksuelle handlinger og så videre. Rett levemåte er å unngå yrker som skader andre, slik som slakter eller våpenselger.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Pascal Deloche

Meditasjon er buddhistenes metoder for å deprogrammere seg selv. For å meditere riktig trengs tre ingredienser: Rett anstrengelse, som betyr å forhindre og gi slipp på negative tanker og følelser. Rett oppmerksomhet, som er å være tilstede og oppmerksom på sine tanker og handlinger her og nå. Og rett konsentrasjon, som betyr trening av evnen til å ha full konsentrasjon over tid på ett objekt eller én tanke.

Hvilke deler av den åttedelte veien som vektlegges mest, varierer blant ulike buddhistiske retninger.