Naturen rundt oss er hele tiden i endring. Vi skal lære om hva disse endringene skyldes, og hva som kan skje med et økosystem gjennom et lengre tidsperspektiv.
De fleste endringene skjer langsomt. Tenk deg et vann, en skog eller et annet naturområde du kjenner godt. Det er ikke så lett å se at naturen endrer seg fra år til år. I et velutviklet økosystem er det balanse i forholdet mellom de ulike organismene og i organismenes forhold til naturmiljøet. Over et begrenset tidsrom kan et økosystem derfor oppfattes som en stabil tilstand. Men hvis vi studerer et økosystem over et langt tidsrom, vil vi se at både de abiotiske faktorene og hvilke arter som lever der, endres. Endringene kan skje langsomt over lang tid, men det kan også forekomme brå endringer ved brann eller ras.
Økosystem i endring: Suksesjon
Det abiotiske miljøet endrer seg gradvis gjennom flere prosesser som foregår samtidig. Eksempler på dette er:
- Berggrunnen forvitrer og danner løsmaterialer som utvikler jordsmonn.
- Regnvann vasker ut næringsstoffer fra jorda.
- Klimaet forandres.
De levende organismene påvirker også miljøet. Eksempler på dette er:
- Døde planter tilfører jorda humus og endrer sammensetningen av jordsmonnet.
- Barnåler danner sur humus som påvirker pH-verdien i jorda.
- Trær som vokser opp, vil skygge for mange planter som vokser der, og forandring av plantelivet påvirker hvilke dyr som kan leve der.
- I tjern og innsjøer kan økende plantevekst føre til at grunne områder langs strendene utvikles til sump. Med tiden kan hele tjernet fylles opp med planterester og bli til en myr.
En slik gradvis endring av et økosystem kalles på fagspråket en suksesjon.
To hovedtyper
Vi deler inn suksesjon i to hovedtyper: primær suksesjon og sekundær suksesjon. I denne presentasjonen ser du ulike eksempler på de to suksesjonstypene:
Primær suksesjon – på bar bakke
Primær suksesjon er den langsomme utviklingen som starter når et livløst område blir tilgjengelig for levende organismer. Et område som er dekket av lava og vulkansk aske etter vulkanutbrudd, er i starten helt uten biologisk liv. Etter hvert kan noen organismer ta området i bruk. Dette påvirker miljøet, slik at det kan gi livsvilkår for andre organismer. På denne måten dannes et økosystem som gradvis endrer seg med tiden. Tilsvarende utvikling har vi på en morene som er smeltet fram fra en isbre, eller på sand- og grusavsetninger langs en elvebredd.
Primær suksesjon starter her med stein: Gradvis ser vi at det danner seg jordsmonn, og vegetasjonen endrer seg gradvis.
Sekundær suksesjon – jordsmonn er på plass
Sekundær suksesjon er utviklingen som følger etter en større forandring i miljøforholdene i et etablert økosystem. De nye forholdene vil gi livsgrunnlag for organismer med andre miljøkrav og andre miljøtilpasninger enn de som levde der før. Eksempler på slike forandringer kan være skogbrann, flatehogst og det å slutte å dyrke jorda i et område.
Sekundær suksesjon: En brann er starten på en ny suksesjon. Frø og jordsmonn er til stede.
Suksesjon er endring av artssammensetningen over tid i et økosystem. Vi skiller mellom primær og sekundær suksesjon.
Menneskeskapte endringer
Mennesker påvirker naturen på ulike måter. Slike påvirkninger kan endre de abiotiske faktorene og hvilke arter som er til stede i et økosystem. Eksempler på dette er:
- avrenning av gjødsel og næringsstoffer som fører til økt alge- og plantevekst i vann og vassdrag
- klimaendringer som gjør at artssammensetningen endrer seg
- grøfting av myr som senker grunnvannet
- hogst og tynning av skog
