Markedsføringsloven

Markedsføringsloven setter rammene for hvordan produkter kan markedsføres mot forbrukermarkedet. Loven er også styrende for hvilke avtaler bedrifter kan inngå med forbrukere. Forbrukertilsynet er det offentlige tilsynsorganet som skal sørge for at loven blir håndhevet.

Markedsføringsloven § 2 sier at markedsføring ikke må stride mot god markedsføringsskikk, og § 3 sier at markedsføringen skal utformes og presenteres slik at det ikke er tvil om at det er markedsføring.

God forretningsskikk

Med god forretningsskikk menes den allmenne oppfatningen av hvordan bedrifter bør opptre både overfor kunder (se kap. 2 i loven) og overfor andre bedrifter (se kap. 6).

Ifølge god forretningsskikk skal for eksempel ikke bedrifter utsette forbrukere for villedende eller feilaktig produktinformasjon.

Reglene for god forretningsskikk bedrifter imellom sier særlig noe om hvordan konkurrerende virksomheter kan markedsføre produktene sine.

Podkast om markedsføringsloven med advokat Morten Grandal:

Markedsføringsloven § 25, også kalt generalklausulen, sier at det i næringsvirksomhet ikke må foretas en handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom. Brudd på god forretningsskikk kan være

• etterligning av produkter, kataloger, reklamemidler og lignende
• villedende forretningsmetoder
• negativ omtale av konkurrentene

Med god forretningsskikk menes også å ta samfunnsansvar og utøve god etikk.

Forbud mot urimelig, villedende og aggressiv markedsføring

Markedsføringsloven § 6 omhandler handelspraksis overfor forbrukere. Den sier at urimelig handelspraksis er forbudt:

En handelspraksis er urimelig dersom den strider mot god forretningsskikk overfor forbrukere og er egnet til vesentlig å endre forbrukernes økonomiske atferd slik at de treffer beslutninger de ellers ikke ville ha truffet. […] En handelspraksis er alltid urimelig dersom den er villedende etter § 7 eller § 8, eller aggressiv etter § 9.

For at en handelspraksis skal være villedende, må den være uriktig, uklar, uforståelig eller tvetydig, ha liten skrift eller skjule vesentlige opplysninger. Et eksempel på villedende reklame er Telenors reklame for mobilabonnementet Next. Forbrukertilsynet (juni 2020) mente at måten Telenor reklamerte for Next på, kunne være villedende fordi Telenor ikke synliggjorde begrensninger ved abonnementet. Telenor måtte endre reklamen, og økte da skriftstørrelsen slik at begrensningene var lettere å se for forbrukerne.

Her kan du se reklamefilmen fra Telenor som Forbrukertilsynet mente var villedende.

Hvis en vare blir markedsført med at den selges til nedsatt pris, har vi med salgsmarkedsføring å gjøre. Slik markedsføring kan formuleres på mange måter, for eksempel med "før- og etter-priser", "løp-og-kjøp-tilbud" eller "partivarer". Slike formuleringer gir forbrukeren et inntrykk av at prisen er satt ned, og at de får en prisfordel ved å benytte seg av tilbudet. Markedsføringen trenger ikke inneholde ordet "salg" for at det skal være salgsmarkedsføring.

Lovens krav til salgsmarkedsføring

Markedsføringsloven stiller krav om at opplysninger om prisfordelen må være riktige, klare og fullstendige. Dersom opplysningene ikke stemmer, blir markedsføringen ansett som villedende og dermed forbudt etter loven.

Det regnes ikke som en prisfordel dersom et produkt alltid er på tilbud, eller dersom butikken ikke kan vise til en reell førpris når de markedsfører en etterpris. Da er dette også en form for villedende markedsføring og er forbudt. Førprisen må kunne dokumenteres, og varen må ha blitt solgt i et visst antall over en viss periode til den laveste prisen butikken eller kjeden legger til grunn som førpris.

Krav til påstander

Påstander i markedsføringen om at produkter er bærekraftige eller miljøvennlige, må kunne dokumenteres. For eksempel kan ikke en restaurant skrive at den tilbyr "lokal og kortreist mat" hvis dette ikke er riktig. Det er heller ikke lov å bruke utsagn, symboler, merkeordninger eller bilder som gir kunden et inntrykk av at noe er sant når det i realiteten ikke er det.

Om dette skriver Virke.no:

• Påstander om bærekraft må være korrekte, tydelige og balanserte.

• Markedsføringen skal i innhold og utforming gi et korrekt og balansert helhetsinntrykk.

• Alle påstander om faktiske forhold må kunne dokumenteres.

Det er Forbrukertilsynet og Markedsrådet som kontrollerer og sørger for at markedsføringsloven følges. De skal føre kontrollen i samsvar med kapittel 7 i loven.