Gjenfortell en krigshistorie
Vi gjør oppmerksom på at videoen nedenfor inneholder sterke bilder av krigslidelser.
Oppdrag
Utgangspunktet for oppdraget er fire tekster der mennesker som har opplevd krig, forteller sterke historier (se under). Du skal velge én eller flere av disse og gjenfortelle dem på en ny og innovativ måte. Bruk dramaturgi og virkemidler tilpasset medieformatet og sjangeren du velger.
Du kan velge å lage
en fotomontasje med samspill mellom stillbilder og lyd (for eksempel monolog, reallyd, effektlyd og musikk)
en videoappell som kan publiseres i sosiale medier
en digital "skrollhistorie"
Samarbeid gjerne i små grupper. Du kan også løse oppgaven alene.
Tekster om krig
1. Dikt
I diktet under skildrer lyrikeren Gunvor Hofmo (1921–1995) den store tomheten og det voldsomme skriket som fylte menneskene etter andre verdenskrig (1939–1945).
Det er ingen hverdag mer
Gud hvis du ennå ser:
det er ingen hverdag mer.
Det er bare stumme skrik,
det er bare sorte lik
som henger i røde trær!
Hør hvor stille det er.
Vi vender oss for å gå hjem
men alltid møter vi dem.
Alt vi fornemmer en dag
er de dreptes åndedrag!
Om vi i glemsel går:
det er asken deres vi trår.
Gud, hvis du ennå ser:
det er ingen hverdag mer.
(Hofmo, 1946, s. 39–40)
2. Novelle
Bakir Ahmethodzic var 12 år da han i 1993 kom til Norge som bosnisk flyktning fra borgerkrigen i tidligere Jugoslavia (1991–1999). Granatregnet som blir skildret i novellen "Blodspor", var et av de første bombeangrepene han opplevde under krigen. Da var han elleve år gammel og var ute og lekte med vennene sine fra nabolaget. Novellen ble utgitt i 1999.
3. Stillbilder
Den brasilianske krigsfotografen Gabriel Chaim deler pressefotografier fra kriger i Midtøsten på LatAm Arte.
4. Podkast
I podkasten nedenfor møter du en tidligere norsk soldat som tjenestegjorde i krigen i Afghanistan (2001–2021).
Tips til format, sjanger og produksjon
Kilde
Hofmo, G. (1946). Jeg vil hjem til menneskene. Gyldendal.