Oppgaver og aktiviteter

Norrønt – et kasusspråk

En viktig forskjell mellom norrønt og moderne norsk er at norrønt var et kasusspråk, mens norsk ikke er det. Men hva betyr egentlig dette? Og hva er kasus? Her skal dere både diskutere, lese og gå i dybden på grammatikken.

Klasseutfordring:

Diskuter i plenum, strengt forbudt med hjelpemidler:

Hvorfor i all verden sier vi "til lands" og "til fjells"? Hvorfor er den s-en med på slutten av ordet? Og hvorfor sier vi ikke "til bys" og "til kjøpesenters"?

Fikk noen det til? Det er i så fall imponerende! Fikk dere det ikke til? Hold tanken, for om dere går gjennom denne ressursen her, skal dere kunne finne ut av svaret til slutt. Svaret finner vi nemlig i fortida.

Del 1: Sjekk forkunnskapene dine

Arbeid i grupper:

For å forstå hva kasus er, må dere ha litt forkunnskaper om grammatikk. Diskuter alle fagtermene under. Vet dere hva de betyr? Prøv å forklare orda for hverandre og kom med eksempler.
Skriv ned de orda dere er usikre på og trenger å få forklart:

syntaks
ordklasse
setningleddets funksjon
subjekt
verbal
direkte objekt
indirekte objekt

Del 2: Kasus og det norrøne språket

Kasus "light"

Det du har fått nå, er den enkle versjonen av vikingenes kasussystem. Det var nemlig ikke så enkelt som at om du bare ser etter ...

nominativ: r-ending (Óláfr)
akkusativ: ingen ending (Óláf)
genitiv: s-ending (Óláfs)
dativ: i-ending (Óláfi)

..., så har du full kontroll på det norrøne kasussystemet. Dette er bare endingene på substantiv i ei gruppe, nemlig den gruppa som kalles substantiv med a-stamme.

I andre substantivgrupper, og det fins veldig mange, kunne endingene i de ulike kasusene vært helt annerledes.

Men – alt dette trenger du ikke kunne. Det viktigste er at du kan svare på disse spørsmålene:

Hva er forskjellen på kasusspråk og ordstillingsspråk?
Hva er kasus?

Del 3: Forstod dere det?

Sitt sammen i par eller grupper. Oppgava under skal gi dere en pekepinn på om dere har forstått hva et kasusspråk er. Gjør den sammen. Gå tilbake til forklaringa i del 2 hvis dere er usikre på noe.

Del 4: Sjekk forståelsen

Bruk kunnskapene dine om setningsanalyse og kasus til å gjøre oppgava under:

Del 5: Mer om kasus

Del 6: Profesjonell i kasus?

Om dere fortsatt henger med i svingene, skal dere prøve å forklare kasusbruken i et utdrag fra Soga om Gunnlaug Ormstunge:

Sitt aleine og studer kasusbruken i utdraget under. Skriv ned både hvilken kasus som er brukt i orda med tykk skrift og forklar hvorfor denne kasusen er brukt.
Gå sammen i grupper og sammenlign svara deres.

Norrønt	Norsk
Maðr hét Þorkell svarti. Honum tæmðist arfr norðr í Vatnsdal í Ási, ok beiddi hann Gunnlaug fara með sér, ok hann gerði svá,(...) Ok er þeir riðu norðan, gistu þeir í Grímstungum at auðigs bónda, er þar bjó. Ok um morgininn tók smalamaðr hest Gunnlaugs, ok var þá sveittr mjök, er þeir fengu. Gunnlaugr laust smalamanninn í óvit. Bóndi vildi eigi svá búit hafa ok beiddi bóta fyrir. Gunnlaugr bauð at gjalda bónda mörk. Bónda þótti þat of lítit. Gunnlaugr kvað vísu. ..... Hermundr helt skildi fyrir Gunnlaug, bróður sinn, en Svertingr Hafr-Bjarnarson fyrir Hrafn. Þrem mörkum silfrs skyldi sá leysa sik af hólminum, er sárr yrði. Hrafn átti fyrr at höggva, er á hann var skorat, ok hjó hann í skjöld Gunnlaugs ofanverðan, ok brast sverðit þegar sundr undir hjöltunum, er til var höggvit af miklu afli. Blóðrefillinn hraut upp af skildinum ok kom í kinn Gunnlaugi ok skeindist hann heldr en eigi. Þá hljópu feðr þeira þegar í millim ok margir aðrir menn. Þá mælti Gunnlaugr: "Nú kalla ek, at Hrafn sé sigraðr, er hann er slyppr."	Det var en mann som het Torkell svarte; Så falt det en arv til ham på Ås nord i Vatsdal, og han ba Gunnlaug ri med seg for å hente den, og det gjorde han. Da de red sydover igjen, gjestet de en rik bonde som bodde på Grimstunge. Om morgenen tok sauegjeteren hesten til Gunnlaug og red den, så den var skumsvett, da de fikk den igjen. Da slo Gunnlaug til gjeteren så han besvimte. Dette likte bonden ille, og krevde bot for slaget. Gunnlaug bød ham en mark sølv. Det syntes bonden var altfor lite, men da kvad Gunnlaug en vise. ..... Hermund holdt skjoldet for Gunnlaug, og Sverting Havr-Bjørnssønn for Ravn. Den som ble såret, skulle løse seg av holmen med to merker sølv. Ravn skulle hugge først, ettersom han var stevnet til holmen, og han hugg og traff øverst i skjoldet til Gunnlaug, og sverdet brast itu ved hjaltet, så hårdt var hugget. Sverdsodden spratt opp fra skjoldet og traff Gunnlaug i kinnet, så det ble en ørliten rift. Da løp Anund og Illuge imellom og mange andre òg. Gunnlaug sa: «Nå mener jeg, at Ravn har tapt, ettersom han er våpenløs».

Norrønt

Norsk

Maðr hét Þorkell svarti. Honum tæmðist arfr norðr í Vatnsdal í Ási, ok beiddi hann Gunnlaug fara með sér, ok hann gerði svá,(...)

Ok er þeir riðu norðan, gistu þeir í Grímstungum at auðigs bónda, er þar bjó. Ok um morgininn tók smalamaðr hest Gunnlaugs, ok var þá sveittr mjök, er þeir fengu. Gunnlaugr laust smalamanninn í óvit. Bóndi vildi eigi svá búit hafa ok beiddi bóta fyrir. Gunnlaugr bauð at gjalda bónda mörk. Bónda þótti þat of lítit. Gunnlaugr kvað vísu.

.....

Hermundr helt skildi fyrir Gunnlaug, bróður sinn, en Svertingr Hafr-Bjarnarson fyrir Hrafn. Þrem mörkum silfrs skyldi sá leysa sik af hólminum, er sárr yrði.

Hrafn átti fyrr at höggva, er á hann var skorat, ok hjó hann í skjöld Gunnlaugs ofanverðan, ok brast sverðit þegar sundr undir hjöltunum, er til var höggvit af miklu afli. Blóðrefillinn hraut upp af skildinum ok kom í kinn Gunnlaugi ok skeindist hann heldr en eigi. Þá hljópu feðr þeira þegar í millim ok margir aðrir menn.

Þá mælti Gunnlaugr: "Nú kalla ek, at Hrafn sé sigraðr, er hann er slyppr."

Det var en mann som het Torkell svarte; Så falt det en arv til ham på Ås nord i Vatsdal, og han ba Gunnlaug ri med seg for å hente den, og det gjorde han.

Da de red sydover igjen, gjestet de en rik bonde som bodde på Grimstunge. Om morgenen tok sauegjeteren hesten til Gunnlaug og red den, så den var skumsvett, da de fikk den igjen. Da slo Gunnlaug til gjeteren så han besvimte. Dette likte bonden ille, og krevde bot for slaget. Gunnlaug bød ham en mark sølv. Det syntes bonden var altfor lite, men da kvad Gunnlaug en vise.

.....

Hermund holdt skjoldet for Gunnlaug, og Sverting Havr-Bjørnssønn for Ravn. Den som ble såret, skulle løse seg av holmen med to merker sølv.

Ravn skulle hugge først, ettersom han var stevnet til holmen, og han hugg og traff øverst i skjoldet til Gunnlaug, og sverdet brast itu ved hjaltet, så hårdt var hugget. Sverdsodden spratt opp fra skjoldet og traff Gunnlaug i kinnet, så det ble en ørliten rift. Da løp Anund og Illuge imellom og mange andre òg.

Gunnlaug sa: «Nå mener jeg, at Ravn har tapt, ettersom han er våpenløs».

Fasit

"Honum tæmðist arfr norðr í Vatnsdal í Ási." (Så falt det en arv til ham på Ås).
Her står stedsnavnet Ås i dativ fordi preposisjonen "i" i dette tilfellet styrer dativ.
"Ok beiddi hann Gunnlaug fara með." (Og han ba Gunnlaug ri med seg.)
Her er navnet Gunnlaug uten ending, fordi det står i akkusativ. Årsaken til at det står i kasusen akkusativ, er at det er direkte objekt i setninga.
"Ok um morgininn tók smalamaðr hest Gunnlaugs." (Om morgenen tok sauegjeteren hesten til Gunnlaug.)
Gunnlaug står i genitiv fordi det uttrykker eiendom: Det er Gunnlaugs hest.
"Gunnlaugr laust smalamanninn í óvit." (Da slo Gunnlaug til gjeteren så han besvimte.)
Navnet Gunnlaug står i nominativ fordi det er subjekt i setninga.
"Gunnlaugr bauð at gjalda bónda mǫrk." (Gunnlaug bød ham en mark sølv.)
Som over er Gunnlaug subjekt i setninga og skal derfor stå i nominativ.
"Hermundr helt skildi fyrir Gunnlaug." (Hermund holdt skjoldet for Gunnlaug).
"Hermundr" er subjekt i setninga og står derfor i nominativ. "Gunnlaug står i akkusativ fordi preposisjonen "fyrir" her styrer akkusativ.
"Hrafn átti fyrr at hǫggva, er á hann var skorat, ok hjó hann í skjǫld Gunnlaugs ofanverðan." (Ravn skulle hugge først, ettersom han var stevna til holmen, og han hugg og traff øverst i skjoldet til Gunnlaug).
Her er det brukt genitiv fordi det er snakk om eiendomsforhold: Gunnlaugs skjold.
"Blóðrefillinn hraut upp af skildinum ok kom í kinn Gunnlaugi." (Sverdsodden spratt opp fra skjoldet og traff Gunnlaug i kinnet).
Preposisjonen "i" styrer her dativ, derfor ender navnet Gunnlaug på -i.
"Þá mælti Gunnlaugr" (Da sa Gunnlaug).
Gunnlaug er subjekt i setninga og står derfor i nominativ.

Del 7: Tilbake til start

Diskuter i plenum:

Klarer dere nå å forklare hvorfor vi sier "til lands" og "til fjells" og ikke "til bys" og "til kjøpesenters"?

Fasit

I det norrøne språket styrte preposisjonen "til" genitiv. Genitivsendinga på norrønt var -s. "Til lands" og "til fjells" er gamle, stivna genitivsformer som har overlevd og blitt bevart i moderne norsk.

Men verken byer eller kjøpesenter fantes i vikingtida. Derfor eksisterer ikke disse uttrykkene om moderne begreper.

Kilde

Iversen, R. (1973). Norrøn grammatikk. Aschehoug.

CC BY-SASkrevet av Åsa Abusland.

Sist faglig oppdatert 05.02.2021