Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

Wergeland og Fugelli takker av

Henrik Wergeland er en av Norges mest kjente diktere. Per Fugelli var lege og professor. Det de hadde felles, var at de var ivrige samfunnsdebattanter. Dessuten skrev de tekster på dødsleiet. Tekstene deres viser først og fremst takknemlighet. Men hva er det de takker for?

Del 1: Hvem var Per Fugelli?

  1. Se traileren til filmen Siste resept på YouTube under. Hvilket inntrykk får dere av Per Fugelli?
  2. Bruk internett til å lese om Per Fugelli. For eksempel kan dere søke opp besøket hans på programmet Trygdekontoret på NRK. Finn ut:
    • Hvilke temaer var Fugelli opptatt av?
    • Hvorfor ble han så kjent?

Del 2: Per Fugellis siste kronikk

Les den siste kronikken Per Fugelli skrev: "Takk Norge – og god vakt" på Aftenposten.

  1. Hva mener du er hovedsynet i kronikken? Begrunn ved å vise til minst ett sitat.
  2. Hvorfor ønsker Fugelli å takke Norge? Hva er det han trekker fram som de beste sidene ved landet vårt? Begrunn ved å bruke sitater.
  3. Fugelli peker på noen faresignaler – farer som kan true det norske samfunnet. Hvilke er det?
  4. Hvilke virkemidler bruker Fugelli for å formidle budskapet sitt?

Del 3: Diskuter Fugellis tekst

Sitt i grupper og diskuter Fugellis tekst:

  • Hva er det Fugelli er takknemlig for?
  • Er dere enige i den beskrivelsen Fugelli gir av Norge? Begrunn svara deres.
  • Hva tror dere Fugelli mener når han avslutter kronikken med å skrive "Takk Norge – og god vakt"?

Del 4: Til foråret av Henrik Wergeland

Henrik Wergeland døde bare 37 år gammel. Akkurat som Per Fugelli skrev han tekster på dødsleiet. Nå skal du lese ett av hans mest kjente dikt: "Til foraaret".

Mens du leser, skal du skrive ned alt det som det lyriske jeget takker for i livet sitt, det jeget er takknemlig for, og det det vender seg direkte til.

Til foråret

O ! Forår! redd meg!
Ingen har elsket deg ømmere enn jeg.

Ditt første Gress er meg mere verd end en Smaragd.
Jeg kaller dine årets pryd,
skjønt jeg nok vet, at rosene ville komme.

Ofte slynget de seg etter meg.
Det var som å være elsket av prinsesser.
Men jeg flyktet: Anemonen, forårets datter, hadde min tro.

Og da, Anemone, som jeg fyrigen har knelet for!
Vidner, foraktede løvetand og ,
at jeg har dere mer enn gull, fordi dere er forårets barn!

Vidn, svale, at jeg gjorde for deg som for et
hjemkommet fortapt barn, fordi du var forårets sendebud.

Søk disse skyers herre og be, at de ikke lenger må ryste nåler
ned i mitt bryst fra deres kalde blå åpninger.

Vidn, gamle tre, hvem jeg har dyrket som en guddom
og hvis knopper jeg hvert forår har talt ivrigere enn perler!

Vidn Du, som jeg så ofte har omfavnet
med en sønnesønssøns for sin oldefar.
Ah ja, hvor har jeg ikke ønsket å være en ung lønn
av din udødelige rot og å blande min krone med din!

Ja, Gamle, vidn for meg! Du vil bli trodd.
Du er jo ærverdig som en .

Be for meg, skal jeg øse vin på dine røtter
og lege dine arr med kyss.

Din krone må alt være i sitt fagreste lysgrønt,
dine blader alt suse derute.

O forår! den gamle roper for meg, skjønt han er hes.
Han rekker sine armer mot himlen og anemonene,
dine blåøyde barn, kneler og ber at du skal
redde meg – meg, der elsker deg så ømt.
(1845)

Del 5: Diskuter diktet

Gå sammen i par eller grupper:

  1. Sammenlign notatene deres.
  2. Oppsummer: Hva er det jeget, som ligger på dødsleiet, er takknemlig for og takker for i diktet?
  3. Hvilket forhold mener dere jeget har til det å dø? Begrunn ved å bruke sitater fra diktet.

Del 6: Sammenlign kronikk og dikt

Jobb i par og fyll ut skjemaet under. Etterpå kan dere laste ned det dere har skrevet til PC-en deres.

Del 7: Utforsk tekstenes kontekst

Den personlige konteksten i begge tekstene er at forfatteren ligger på dødsleiet. De ønsker å takke for det de har satt mest pris på i livet.

Men hvilken rolle spiller den kulturhistoriske konteksten? Dette skal du svare på ved å lese om

  1. velferdsstaten og den nordiske modellen
  2. den litterære epoken som heter romantikken. Legg vekt på:
    • hvilket syn romantikken hadde på følelser og fornuft
    • hvilken rolle naturen spilte i romantiske tekster
    • hvorfor Henrik Wergeland kalles for "øyeblikkets dikter"

Relatert innhold

Den norske velferdsstatens mål var å sikre alle norske innbyggere et økonomisk sikkerhetsnett.

Romantikken oppstod på slutten av 1700-tallet. Enkeltindividet kom i sentrum. Det ble lagt vekt på følelser, fantasi, religion, natur og folkekultur.

Del 8: En siste samtale mellom Per og Henrik

Gå sammen i par.

Hva om Henrik Wergeland hadde hatt en telefon på dødsleiet. Plutselig fikk han ei melding fra Per Fugelli, også han på dødsleiet. Hvordan ville samtalen vært?

Lag en fiktiv samtale der dere får fram

  • hva Per Fugelli ville fortalt Wergeland om hvordan Norge hadde utvikla seg siden Wergeland levde
  • hva Wergeland ville spurt Per Fugelli om
  • likheter og forskjeller i hva de var opptatt av

En ekstra bonus er det om dere klarer å skrive som henholdvis Wergeland og Fugelli. Legg for eksempel merke til at Wergeland bruker mye utrop, direkte henvendelser og et lidenskapelig språk.

Tips: Til å lage samtalen kan dere bruke nettsida ifaketextmessage.

CC BY-SASkrevet av Åsa Abusland.
Sist faglig oppdatert 02.11.2020

Læringsressurser

Mennesket og maktene