Derfor var livsvilkårene forholdsvis gode for den europeiske befolkningen på 1400-tallet. Men i løpet av siste halvdel av dette århundret skjedde det en sterk befolkningsøkning, som varte fram til 1600-tallet. I denne perioden begynte det å utvikle seg en ny handelskultur, spesielt i de italienske bystatene.
Handelskultur og ny overklasse
Med utgangspunkt i byer som Venezia, Firenze, Genova og Pisa opprettet kjøpmenn nye handelskontakter og markeder i Middelhavsregionen. Med større økonomiske overskudd utviklet det seg en ny form for overklasse, et såkalt borgerskap. Denne overklassen var helt ny i europeisk historie. I middelalderen, tiden før renessansen, var det de familiene som hadde fått privilegier av kongen eller kirken, som utgjorde overklassen. Det nye borgerskapet hadde derimot nådd høyt i samfunnet på bakgrunn av egen innsats.
Siden denne nye overklassen hadde fått sin rikdom gjennom egen økonomisk aktivitet, var den heller ikke like avhengig av kongemakten og kirken, slik adelen og de geistlige var. Borgerskapet kunne derfor stille spørsmål ved grunnlaget for kongens makt og ved måten den katolske kirken utøvde religionen på. Her er vi allerede ved kjernen av det opplysningstiden sto for. De nye økonomiske tidene i Europa skapte nye sosiale grupper og et nytt borgerskap, som kunne ta et oppgjør med kirkens dogmer og kongemaktens styringsideologi.
Identitet
Borgerskapet trengte en ny identitet, som kunne skille borgerne fra de andre samfunnsklassene. I de italienske bystatene begynte borgerskapet i første omgang å lete i historien for å skape en slik identitet. De begynte å interessere seg for romerne og Romerriket. I det romerske samfunnet hadde man også hatt et borgerskap, som liknet på det som oppsto på 1400-tallet. I likhet med romerne begynte nå borgerne å interessere seg for antikken og de greske bystatene. Dette gjaldt både innenfor kunst, arkitektur og politikk. Begrepet demokrati stammer fra antikkens Athen.
Det er interessen for antikken som har gjort at denne perioden blir kalt renessansen, som er fransk for «gjenfødelse». De gamle idealene ble født på ny, og perioden som lå imellom, ble til nettopp det: mellomalderen (eller middelalderen).