Hopp til innhold
Fagartikkel

Gå i dybden på kulturbegrepet

Hva snakker vi egentlig om når vi snakker om kultur, og hvordan kan dette påvirke hvordan vi oppfatter og forstår forskjeller og likheter mellom mennesker?

Kulturbegrepet

I faget kommunikasjon og kultur er kultur naturligvis et av de viktigste fagbegrepene, men det er også et begrep som er vanskelig å avgrense. I boka Culture: A Critical Review of Concepts and Definitions samlet forfatterne over 200 definisjoner på kultur, noe som viser hvor vanskelig det er å være sikker på at vi snakker om det samme, når vi snakker om kultur.

Du kommer likevel til å møte kulturbegrepet overalt, og du skal også bruke det selv. Derfor er det viktig at vi tar oss tid til å undersøke begrepet, slik at vi får fram mange av konfliktene og nyansene det rommer.

Tenk over / diskuter

  • Hva mener vi når vi sier «en kultur»?

  • Hvor stor eller liten kan en kultur være?

  • Hvordan kan vi definere hvor én kultur begynner og en annen kultur slutter?

Hva er kultur?

Spør du noen hva kultur er, vil du få mange forskjellige svar. Du vil også høre at begrepet blir brukt på forskjellige måter i forskjellige sammenhenger. I dagligtalen blir det ofte brukt som samlebegrep om kunstuttrykk som billedkunst, litteratur, musikk, dans og teater.

I diskusjoner om det flerkulturelle samfunnet og mangfold er det ikke fotball eller opera vi snakker om. Da snakker vi om kultur som en måte å leve på, som tradisjoner og kulturarv, mat og språk.

Antropologen Clifford Geertz har hatt mye å si for synet på kultur i kommunikasjonsstudiet. Han beskrev kultur som et flettverk av betydning, som vi mennesker både har skapt selv og er viklet inn i. Kultur er da et felleskap som deler koder, ideer, verdier, mønstre, rammer, normer og identiteter.

Tenk over / diskuter

  • Hva er det første du tenker på når du hører ordet «kultur»?

  • Hva er felles for de forskjellige måtene å bruke kulturbegrepet på?

  • Hva er ikke kultur?

Kan vi snakke om «en kultur»?

Hvordan vi bruker kulturbegrepet, gjør noe med måten vi ser verden på. Når vi snakker om «en kultur» eller «andre kulturer», virker det som om kultur er noe klart avgrenset og enhetlig, og en ting vi kan undersøke og beskrive.

Vi kan for eksempel si at samisk kultur er preget av nærhet til naturen. Dette stemmer med bilder av samisk kultur som vi ser på museum og kanskje i turistbrosjyrer. Men er dette spesielt for det samiske? Og er all samisk kultur i dag slik?

Forskjeller og endring

For det første er det lett å fokusere på det som er forskjellig fra eller hovedkulturen. Det er jo ofte den kulturelle variasjonen vi synes er interessant, men det kan også gi oss et skjevt bilde av virkeligheten, der skillet mellom «vi» og «de andre» blir kunstig skarpt.

For det andre kan det hende at vi går glipp av store forskjeller mellom enkeltmedlemmene i det kulturelle feltet når vi beskriver en kultur i generelle trekk. Faktorer som , kjønn, seksuell legning og virker alltid i samspill med de store linjene som vi mener er felles for en kultur.

Vi vet også at kulturer er i stadig endring, derfor er det vanskelig å snakke om «en kultur». Endringer skjer når vi kommer i kontakt med andre kulturelle impulser, men også på grunn av variasjon i måten vi mennesker tolker og uttrykker det kulturelle på. Endringer kan også oppstå som en protest mot etablerte normer og verdier eller fordi andre faktorer i omgivelsene våre endrer seg.

Tenk over / diskuter

  • Hvordan har kulturen på hjemstedet ditt endret seg de siste 200 årene, tror du? Hva med de siste 20 årene? Hvordan har endringene skjedd?

  • Hvilke eksempler kan du finne på kulturforskjeller mellom de som tjener mest og minst i Norge?

  • Hvem tror du at du har flest kulturelle referanser til felles med: en italiensk tenåring eller en 60-åring fra hjembyen din?

Overlapping og samhandling på tvers av fellesskap

På grunn av som preger verden i dag, er det svært sannsynlig at det er mye samhandling og fellesskap på tvers av grupper som vi sier at tilhører forskjellige kulturelle fellesskap. Grensene mellom kulturer er altså ikke lette å definere, men er skiftende og overlappende.

Kultur som egenskap, ikke som en «ting»

En måte å gi rom for konflikt, variasjon og en åpnere avgrensing mot resten av verden på er å snakke om «det kulturelle» istedenfor «en kultur». Her bruker vi altså et adjektiv (ord som beskriver egenskaper ved en ting) istedenfor et substantiv (ord for ting). Slik unngår vi å forenkle, avgrense og generalisere det vi undersøker og diskuterer.

Tenk over / diskuter

Tenk deg at du skal undersøke det kulturelle på hjemstedet ditt: Ville du ha sett mye variasjon, eller ville du ha sett en tydelig felles kultur?

Finnes det noe vi kan kalle kultur, da?

Dette er faktisk et spørsmål som har blitt debattert de siste årene, og enkelte har foreslått å bare droppe hele kulturbegrepet (Røyrvik, 2019).

Men selv om det er vanskelig å peke på kultur som noe tidløst, avgrenset og enhetlig, vil de færreste mene at det ikke finnes noe vi kan kalle kultur. Vi ser tydelig det kulturelle som grupper har til felles, og som varierer mellom grupper, til tross for overlapping og intern variasjon. Kulturbegrepet gir oss en viktig innfallsvinkel til å undersøke rammene for både identitet, kommunikasjon og kulturuttrykk.

Tenk over/diskuter:

Hvordan vil du beskrive hva kultur er, etter å ha lest denne artikkelen?

Kilder

Edgar, A., & Sedgwick, P. (2008). Cultural Theory – the key concepts. London, New York: Routledge.

Røyrvik, E.A. (2019, 02). «Kulturbegrepet og representasjonskrisen». Norsk antropologisk tidsskrift, ss. 99–120. Hentet 4. september 2020 fra https://www.idunn.no/file/pdf/67129548/kulturbegrepet_og_representasjonskrisen.pdf


Relatert innhold

Oppgaver og aktiviteter
Alt vi har til felles

Se videoen "Alt det vi deler" og reflekter over hvordan vi kan sprenge båsene vi setter hverandre og oss selv i.

Skrevet av Caroline Nesbø Baker.
Sist faglig oppdatert 03.09.2020