Bærekraftige forretningsmodeller

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Maxim Usik

For å håndtere de utfordringene verden står overfor, trenger vi bærekraftige forretningsmodeller. Dette gjelder ikke bare for nyetableringer. Også godt etablerte bedrifter må gå gjennom og revurdere forretningsmodellene sine i jakten på nye og bærekraftige løsninger. Det handler om å finne nye måter å skape økonomisk verdi på som ikke går på bekostning av samfunnet eller miljøet.

Vi skal se nærmere på noen bærekraftige forretningsmodeller.

Samvirkemodellen er et eksempel på en bærekraftig forretningsmodell som skal være til nytte for medlemmene av samvirket. Et samvirke er en bedrift med mange medlemmer som alle eier litt av bedriften, og som derfor kan øve innflytelse på driften. Et samvirke kjennetegnes ved at det styres av verdier som er viktige for medlemmene, og ikke bare av det økonomiske resultatet.

Samvirkemodellen brukes blant annet i norsk landbruk, som hos Tine, Felleskjøpet og Nortura. Dagligvarebransjen, ved Coop, bruker også samvirkemodellen. Coop eies av kundene gjennom deres Coop-medlemskap (derav slagordet "litt ditt").

Ikea har valgt en annen modell, en såkalt sirkulær forretningsmodell. Det er en modell hvor de istedenfor "bruk og kast" tenker "bruk og bruk igjen" – enten i form av gjenvinning av materialer eller i form av gjenbruk. Ikea har derfor blant annet åpnet for å kjøpe tilbake brukte Ikea-møbler og ha en type "bruktbutikk". Selger du et pent brukt møbel tilbake til Ikea, blir du betalt i form av en tilgodelapp du kan bruke i varehuset. På sikt ønsker Ikea også å servere plantebasert mat og redusere matsvinnet.

Ikea satser på å bli hundre prosent sirkulære innen 2030. Dette sier de om arbeidet og målet med en ny forretningsmodell:

Som en del av arbeidet for å bli en sirkulær virksomhet innen 2030 har vi forpliktet oss til å:

• gjøre det mulig for kundene våre å skaffe seg, ta vare på og kvitte seg med produkter på sirkulære måter
• produsere 100 % sirkulære produkter (råmaterialer – resirkulert – ombygd – pusset opp – gjenbrukt)
• bruke bare fornybare og resirkulerte materialer
• gå foran og slå oss sammen med andre for å skape en sirkulær økonomi gjennom påvirkning, samarbeid og forretningspartnerskap^[1]

Å endre en forretningsmodell er ikke gjort over natta. Det krever nytenkning, åpenhet og samarbeid. Bedrifter må lage resirkulerte og resirkulerbare produkter som folk vil ha. Produktene må også designes slik at de lett kan både gjenbrukes og gjenvinnes.

For å klare å skape sirkulære forretningsmodeller må bedriftene finne måter å samarbeide med andre på – både private, offentlige og frivillige virksomheter. En bedrift som har klart å få i stand et godt samarbeid, er bedriften Too Good To Go.

Too Good to Go

Bakgrunnen for appen Too Good to Go er at mye av maten som kastes fra restauranter og dagligvarebutikker, er for god til å gå i søpla – den er "too good to go". Formålet med appen er altså å bekjempe matsvinn.

Brukerne av appen får god mat til redusert pris og hjelper butikker og restauranter med å redusere matsvinnet. Butikkene og restaurantene når kanskje også en ny kundegruppe. Ved hjelp av appen samarbeider de med kundene sine om å gjøre verden litt grønnere. Samtidig tjener de penger på overskuddsmaten.

Appen Too Good to Go er nå verdens største nettbaserte markedsplass for overskuddsmat.

Tre hovedkategorier av sirkulære forretningsmodeller

Ifølge Virkes rapport om bærekraftig og sirkulær handel med varer og tjenester fra 2020 kan de sirkulære forretningsmodellene og produktene deles inn i tre hovedkategorier:

1. modeller og produkter som bidrar til at det blir solgt (og dermed også produsert) færre varer, for eksempel fordi produktene har en lengre levetid enn sammenliknbare produkter, eller fordi forretningsmodellen er basert på utleie

2. modeller og produkter som bidrar til å forlenge varenes levetid ytterligere gjennom reparasjons- og konserveringstjenester

3. modeller og produkter som bidrar til at det blir økt gjenbruk, gjenvinning eller tilbakeføring av ressurser i kretsløpet

Tise

Tise er et eksempel på en nyskapende bedrift som har en sirkulær forretningsmodell basert på mer gjenbruk og gjenvinning av produkter.

Tise er et nettsted og en app der du kan kjøpe og selge brukte klær, sko, vesker, smykker, klokker, briller, kunst og diverse interiør. Tise-appen har også tips til hvordan du kan reparere, sy og vedlikeholde både ting og klær.

Måten vi har vært vant til å tenke på eierskap av ressurser på, er i ferd med å endre seg. Bærekraftig økonomi handler ikke bare om resirkulering, men også om bruk. En drill, for eksempel, bruker du trolig maks noen minutter i uken selv. Når ikke du har bruk for drillen, kan den kanskje brukes av noen andre?

For at vi skal bruke hvert enkelt produkt mer, må vi legge til rette for mer utleie og utlån. Vi må dele på bruken av produktene, og det er altså dette vi kaller delingsøkonomi. Airbnb og Uber er eksempler på virksomheter som bidrar til delingsøkonomi.

Delingsøkonomien handler om å utnytte ressurser som allerede er i økonomien, slik som biler, hvitevarer, boliger og maskiner. Veldig mange slike ressurser trenger vi ikke å eie selv for å bruke.

Delingsøkonomien har ført til mye nyskaping, og ett produkt av denne nyskapingen er appen leieting.no. På leiting.no kan du leie alt fra pulk og felleski til tilhengere. Det har også dukket opp både utleie- og abonnementsordninger for klær som et alternativ til å kjøpe nytt. Dette er fjong.com et eksempel på.

En omlegging til en mer bærekraftig økonomi griper inn i alle deler av forretningsmodellen. Slike store endringer er ressurskrevende for en bedrift. De omfatter gjerne hele verdikjeden som bedriften er en del av.