Prissettingsmetoder

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Lars Drage

De fleste bukser blir produsert i lavkostland, noe som gjør at det er mulig å selge bukser billig. Men det kan være andre kostnader i produksjonen av bukser, som design og ulike materialkvaliteter.

Prisen på bukser blir ofte bestemt etter en verdibasert eller markedsbasert prissettingsmetode og er derfor ikke basert på kostnader. Det vil si at utsalgsprisen ofte settes høy, selv om kostnadene er relativt lave. Prisen blir satt så høyt som bedriften tror at markedet, det vil si kundene, er villig til å betale. Det er kundene som setter en verdi på produktet.

Med verdibasert og markedsbasert prissetting kan vi sikre oss høy fortjeneste ved at vi tar en høy pris for produktet vårt, selv om kostnadene er lave. Vi må foreta grundige markedsundersøkelser for å være sikker på at prisen blir oppfattet som riktig av kundene.

Bidragskalkyle

Når prisen kundene er villig til å betale, er kartlagt, bruker du bidragskalkylen til å finne dekningsbidraget. Dekningsbidraget må være positivt, slik at det bidrar til å dekke bedriftens faste kostnader og fortjeneste. Dersom dekningsbidraget blir for lite, er det ikke lønnsomt å selge denne varen på markedet.

Vi bruker kostnadsbasert prissettingsmetode når produktet vårt er spesielt, når det er få konkurrenter, eller når kundene ikke har noen formening om hva produktet bør koste.

Selvkostkalkylen

Vi bruker selvkostkalkylen i en kostnadsbasert prissettingsmetode. Dette betyr at du kjenner de direkte kostnadene forbundet med det enkelte produktet. Det er innkjøpspris pluss eventuelt frakt og avgifter, som kalles inntakskost.

Bedrifter har i tillegg kostnader som ikke er relatert til det enkelte produktet, og det er typisk administrasjonskostnader, lønn og andre faste kostnader. Dette kaller vi indirekte kostnader. De indirekte kostnadene er gitt som en prosent av inntakskost. Når vi legger direkte og indirekte kostnader sammen, får vi selvkost.

For at en pris skal være gunstig for bedriften vår, er det viktig at den dekker alle kostnader og gir oss en fortjeneste. Fortjenesten er en prosentsats av selvkost. En fordel med kostnadsbasert prissetting er at vi har god kontroll over lønnsomheten.

Ved konkurransebasert prissetting bestemmer vi prisen ut fra hva konkurrentene tar for tilsvarende produkter. Vi kan enten ta samme pris eller en lavere pris.

Tar vi samme pris for overnatting som andre hoteller i nærheten, kan gjestene like gjerne ta inn hos konkurrentene. Tar vi en mye lavere pris enn nabohotellene, kan det hende at de går til "priskrig" mot oss. Prisen settes lavere og lavere for å få flere gjester. Priskrig kan føre til at vi ikke får dekket kostnadene våre, og at vi dermed heller ikke får noe fortjeneste. Ingen av de konkurrerende bedriftene tjener på for lav pris over lengre tid.

Når vi bruker en konkurransebasert prissettingsmetode, bruker vi også bidragskalkylen slik som med verdibasert og markedsbasert prissetting. Du tar utgangspunkt i prisen du mener er riktig i forhold til konkurrentenes pris, trekker fra de variable kostnadene og finner dekningsbidraget. Dekningsbidraget må være positivt. Summen av dekningsbidrag for bedriften må være så stort at det med fradrag av de faste kostnadene gir et positivt resultat.

En siste form for prissetting som også brukes, er dynamisk prissettingsmetode. Her er det ikke en fast pris på produktet, da det er selgeren og kjøperen som forhandler og blir enige om prisen. Prisen kan variere fra handel til handel, og prisen er avhengig av hva selgeren og kjøperen blir enige om.

Denne metoden forutsetter direkte kontakt mellom selger og kjøper. Prisen blir til gjennom forhandlinger mellom partene, eller i en budrunde, som på en auksjon.

Når du bruker dynamisk prissettingsmetode, må du ha god kontroll på alle kostnader. Du kan bruke både bidragskalkyle og selvkostkalkyle til å kontrollere at alle kostnader er dekket, og at du får fortjeneste.