Bruk av bidragskalkyle i handelsbedrifter

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Shutterstock, NTB scanpix

I dag er det slik at den prisen butikken kan ta, ofte er bestemt på forhånd. Dette kan skyldes at importøren eller en kjede har priset varene på nettet, i kataloger eller i annonser.

Andre årsaker er at konkurransen mellom ulike handelsbedrifter og butikker gjerne er så åpen at kundene har en klar formening om hva som er vanlig pris for en bestemt vare. Kundene har satt en verdi på produktet.

Prisene fra forskjellige konkurrenter er lette å finne på nettet, som for eksempel på Prisguiden, Prisjakt og Momondo. I tillegg er produktene ofte svært like i kvalitet, i ytelse og så videre. Prisene gir seg med andre ord ofte selv.

En handelsbedrift vil ofte konsentrere seg om dekningsbidraget, altså forskjellen mellom pris uten merverdiavgift og innkjøpsprisen, den prisen bedriften selv har betalt for varen. Dette gjelder ikke minst hvis konkurransen er hard, og det er nødvendig å sette ned prisene for å få solgt varene.

Vi skal se på et eksempel:

$$ \begin{array}{lll}\mathrm{Pris} \mathrm{uten} \mathrm{mva}.:& \mathrm{Kr}& 170\\ \mathrm{Innkjøpspris}:& \mathrm{Kr}& 120 \\ \mathrm{Dekningsbidrag}:& \mathrm{Kr}& 50\end{array}$$

Dekningsbidraget (DB) omregnet i prosent kalles dekningsgrad (DG). Formelen er slik:

$$ \frac{\mathrm{Dekningsbidraget}·100}{\mathrm{Pris} \mathrm{uten} \mathrm{mva}.}= \mathrm{Dekningsgrad}$$

$$ \mathrm{I} \mathrm{vårt} \mathrm{tilfelle}: \frac{50·100}{170}= 29,4 \%$$

Hvis prisene ikke er helt fastlåst, kan butikken ha som mål å ha en bestemt dekningsgrad på alle varene innen hver varegruppe. Hvis målet for eksempel er 40 prosent i dekningsgrad, og innkjøpspris er 150 kroner, blir utregningen slik:

$$ \frac{150 \mathrm{kr} +\left(150 \mathrm{kr} \times 40\right)}{100}=210 \mathrm{kr}$$

Varen vil altså koste kr 210 uten mva.

Det vi har drøftet over, kan omtales som bidragskalkylen – fordi vi ser på dekningsbidraget.