Service og tillitssamfunnet

Harald Eia peker på flere faktorer som fører til høy tillit, men også hva høyt tillitsnivå i befolkningen fører til. Verdien tillit er grunnleggende for felleskapet vårt i flere sammenhenger. Det blir nesten vanskelig å se for seg at samfunnet kan gå rundt uten. Hvordan påvirker tillitssamfunnet salg- og servicebransjen?

Flere og flere butikker har nå selvbetjeningskasser. I programmet nevner Eia en spesiell problemstilling som oppsto da England fikk selvbetjente kasser i dagligvarebutikkene: Butikkene solgte tilsynelatende flere gulrøtter enn de hadde på lager! Grunnen var at kundene ikke ville betale fullpris for dyre grønnsaker som avokado, og i stedet valgte billigere alternativer som gulrot i kassen.

Vi får også vite at norske butikker har den motsatte erfaringen: Hvis kundene er usikre på prisen på varen, velger de ofte det dyreste alternativet.

Du har sikkert sett at flere sentrumsbutikker har vareutstillinger utenfor butikkene sine. Butikkene ville neppe hatt dette om det førte til mye svinn.

Under koronapandemien i 2020 oppsto det et ganske spesielt fenomen. Små butikker med begrenset plass, for eksempel blomsterbutikker, opprettet selvbetjening utenfor lokalene sine. Kundene kunne plukke varene de ønsket og betale digitalt med Vipps. Med noen få unntak meldte de fleste butikkene at tillitssystemet fungerte som ønsket.

Kundene må ha tillit til servicebedriftene for å fortsette å bruke dem. Hvis kundene gjentatte ganger får dårlige varer eller opplever at de betaler for mye for tjenesten, vil de føle seg lurt.

Både strømselskap og elektronikkjeder har vært i hardt vær etter avsløringer om såkalt prisjuks. Beskyldninger har vært skjulte påslag i pris, eller triks for å omgå sine egne prisgarantier. Hvordan tror du slike avsløringer påvirker omdømmet til bedriftene?