Begrepet kjerneproduktet sikter til behovet som dekkes når du kjøper et produkt.

For eksempel kan du si at du dekker behovet for mat og drikke ved å handle brød, melk og pålegg, du kjøper deg glatt og frisk hud ved å velge en spesiell hudkrem, eller du kjøper deg plass i en spesiell omgangskrets ved å skaffe deg en jakke som er veldig populær blant menneskene i denne gruppen. Det er den innerste motivasjonen din for kjøpet som er kjerneproduktet.

Det konkrete produktet er, som uttrykket sier, det faktiske produktet du kjøper for å dekke et behov. I eksempelet med reisen, der avslapning er kjerneproduktet, er selve reisen kjøpt fra reiseselskapet det konkrete produktet: flyturen, hotellet og stedet du drar til.

I eksempelet med jakken du kjøpte for å passe inn i en spesiell vennekrets, er det selve jakken som er det konkrete produktet, med de egenskapene den måtte ha: snitt, farge, materiale og bruksområde. Det er som oftest det konkrete produktet vi sikter til når vi snakker om produkter i det daglige, men som markedsfører er du nødt til å være mer nyansert enn som så.

Det utvidede produktet eller kringproduktet er de forventningene du har til tilleggsverdier som følger med kjøpet. Slike tilleggsverdier kan være service, praktiske ordninger som følger med kjøpet, oppfølging fra selgers side etter du har kjøpt, garantier og så videre. Det kan også være små tilleggsytelser, som for eksempel en liten krukke med impregnering når du kjøper sko, eller noen gratisprøver på hudkremer når du har vært til hudpleie i en salong.

Både det konkrete produktet og kjerneproduktet er ofte lite verdt hvis ikke kringproduktet er godt. Tenk deg for eksempel å kjøpe en bil uten garantier, eller en pc uten mulighet for oppdateringer etter hvert som nye versjoner av programvare blir tilgjengelig, eller et restaurantbesøk uten noen form for service og atmosfære. Da hjelper det lite at bilen og pc-en ser flott ut, og at maten i restauranten er god.

Jo bedre markedsføreren forstår behovene til kunden sin, jo dyktigere og mer kreativ kan han bli på kringproduktene. Samtidig er det viktig å tenke på at slike produkter koster penger. Det er en tilleggsutgift for et hotell å ha en gratis fruktkurv på rommene eller å tilby gjestene spa-avdeling og trimrom. Man må balansere disse kostnadene mot det overskuddet som produktet i sin helhet skal bidra til. De fleste organisasjoner har tross alt som mål å tjene penger, og da må man vurdere hvor mye man kan og bør satse på kringprodukter. I tillegg bestemmer selvfølgelig også konkurransesituasjonen til en viss grad hvilke tilleggsytelser man er nødt til å tilby kundene.