Uenighet, dialog og meningsbrytning

I NRK-programmet Einig samler Ingunn Solheim mennesker som er svært uenige i viktige saker, og får dem til å diskutere saken på en annerledes måte enn vi er vant til i tv-debatter. I denne filmen beskriver Ingunn Solheim hvorfor slike diskusjoner er viktige, og hvordan vi kan få til en bedre debatt.

Filosofen Jürgen Habermas brukte begrepet deliberativt demokrati for å beskrive hvordan offentlig diskusjon kan være med på å drive samfunnet framover, og at vi trenger mer rasjonell og saklig diskusjon for å kommer til enighet og finne felles løsninger på samfunnsproblemer (Sagdahl, 2021).

Det er ikke alle ting vi kan bli enige om i et mangfoldig samfunn. Tåler demokratiet uenighet? Svaret på det er ja – så lenge det er rom for å legge fram meningene sine i et fellesskap som respekterer og til og med verdsetter uenighet.

De fleste moderne samfunn er uenighetsfellesskap, selv om vi ofte i fellesskap som det norske samfunnet har fokusert mer på likhetene som det som binder oss sammen. Begrepet uenighetsfellesskap ble lansert av Lars Laird Iversen, og beskriver en gruppe mennesker med ulike meninger som deler en felles utfordring eller et felles problem (Iversen, 2016). Begrepet er ment å være et tankeverktøy for å bekjempe rasisme og udemokratiske holdninger, fordi det gjør at vi kan inkludere flere i fellesskapet enn kun dem vi tenker deler våre meninger og verdier.

Meningsbrytning

Å kunne diskutere meningene dine med andre er uansett en viktig del av det å være en medborger i et demokrati. Hva gjør du når du møter synspunkter du er svært uenig i? Å diskutere innebærer å utveksle meninger og å argumentere for ulike synspunkter. Når du diskuterer med noen som mener det motsatte av deg, kan det føles som at du må arbeide hardere, enn når samtalepartneren deler ditt syn på saken.

Når ulike meninger møtes i en diskusjon, kaller vi det meningsbrytning. Du må komme med dine sterkeste argumenter for å sannsynliggjøre at din mening er riktig, og du må svare på motstanderens motargumenter. Du får testet dine argumenter og premisser, og du blir bedre kjent med meningsmotstanderens synspunkter og ståsted. Det siste er viktig, for når du bare diskuterer med dem som er enige med deg, får du aldri god nok kjennskap til hva som ligger bak argumentene til dem du er uenige med.

Hvem tør å delta i den offentlige debatten?

Deltar du i offentlige nett-debatter? Hvis du svarer "nei", er du ikke alene. 72 prosent av de spurte i en undersøkelse svarte at de aldri har debattert politikk og samfunn i medier, selv om de fleste også svarte at de interesserte seg for slike temaer (Medietilsynet, 2019).

Hvorfor bruker vi ikke mulighetene vi har til å si meningen vår? Mange oppga frykt for hets og negative kommentarer som grunnen til at de ikke vil mene noe i offentlige medier. Et begrep som ofte brukes om nett-debatten, er polarisering. Det betyr at ekstreme synspunkter får mer plass i debatten enn de mer moderate meningene.

Et annet forskningsprosjekt har undersøkt hvem det er som deltar i de hardeste debattene og kommer med denne hetsen i kommentarfeltene. De fant at det er ei lita gruppe som deltar i de hardeste debattene, med overvekt av menn og personer med lav utdanning og konservative holdninger til innvandring og homofili (Dæhlen, 2021).

Dialog mellom ulike grupper

De fleste av oss lever i dag i flerkulturelle samfunn, der vi hele tiden kommer i kontakt med mennesker som har ulike ståsted og meninger enn oss. Dette kan selvsagt føre til heftige diskusjoner, men det kan også gjøre at vi får tilgang til et mangfold av perspektiver på verden. I Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Norge har representanter for ulike grupper møttes siden 1990-tallet. Her samles mennesker med svært forskjellige ståsted og verdenssyn, og målet er gjensidig respekt og forståelse, ikke enighet.

Generalsekretær Trond Enger i Human-Etisk Forbund mener at denne dialogen motvirker polarisering og konflikter:

Min erfaring er at god dialog er krevende, og forutsetter toleranse for uenighet. Kritikk fungerer godt i dialoger, men da må kritikken være granskende og konstruktiv, ikke fordømmende og lukket. Målet med dialogen er ikke å komme til enighet, men å oppnå kunnskap om, og forståelse for, hverandre. For å lykkes med det, må deltakerne håndtere uenighet med innestemme.

(Enger, 2020).

Minoritetsperspektiver mangler

De som ikke deltar i den offentlige debatten, har ikke like stor mulighet til å påvirke samfunnet, de har mindre makt. Minoriteter er per definisjon i mindretall i et samfunn, og er underrepresenterte i offentlige debatter. Undersøkelser viser også at etniske og religiøse minoriteter er spesielt utsatte for hatefulle ytringer i kommentarfeltene (Likestillings- og diskrimineringsombudet, u.d.). Samtidig er minoritetsperspektiver på samfunnsspørsmål spesielt viktige å få kunnskap om, fordi de kan si noe om maktforhold i samfunnet som majoriteten ikke har erfaringer med.

Kunnskap om argumentasjon

Et viktig verktøy du får bruk for når du deltar i diskusjoner, er kunnskap om argumentasjon. Dette handler om å kunne se bak argumentene for å se hva slags oppfatninger og holdninger de er baserte på. I tillegg handler det om å vite hvordan et logisk holdbart argument er bygget opp, slik at du kan avsløre argumenter som ikke er holdbare. Dette gjør at du kan både argumentere bedre for dine egne meninger og analysere andres argumentasjon for å ta bedre stilling til om du er enig eller uenig i dem.