Likestillings- og diskrimineringsloven sier at diskriminering på grunn av kjønn er forbudt. Formålet med loven er at de to kjønnene skal få like muligheter i samfunnsliv, hjem og arbeid. Loven er likevel mest opptatt av kvinnenes rettigheter. Ifølge loven har arbeidsgivere og offentlige myndigheter plikt til å arbeide aktivt for likestilling. Det vil blant annet si at de kan ta i bruk det vi kaller moderat kvotering. Med det menes at de kan oppfordre kvinner til å søke på stillinger, og at når en mannlig og en kvinnelig søker står likt, skal kvinnen få stillingen.

I Likestillings- og diskrimineringsloven finner du også paragrafer for å hindre etnisk diskriminering, diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (for eksempel homofile eller transseksuelle).

Kvinners deltakelse i arbeidslivet har hatt betydning for utbyggingen av velferdsstaten. Gjennom høyere yrkesdeltakelse og dermed høyere skatteinntekter er utbyggingen av velferdstilbudet blitt mulig. Med flere kvinner i arbeid er omsorg for barn og eldre i større grad blitt en offentlig oppgave. Det er nok et diskusjonstema for mange om dette er positivt i seg selv, men samfunnsøkonomisk sett er det bra for samfunnet og mer effektivt at det finnes flere å velge fra i den arbeidsdyktige delen av befolkningen.^[1]

LDO - Likestillings- og diskrimineringsombudet har ansvar for å håndheve de lovene som finnes om likestilling og diskriminering, deriblant likestillingsloven. LDO skal fremme likestilling og bekjempe diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering og alder.

Hvis en person blir dårligere behandlet eller er dårligere stilt i arbeidslivet på grunn av vedkommendes kjønn, enten det gjelder ansettelser, forfremmelser eller lønnsfastsettelse, sier vi at personen er utsatt for kjønnsdiskriminering. Den som føler seg diskriminert på grunn av kjønn, kan ta kontakt med LDO og få veiledning.