En definisjon av begrepet kontekst sier at det er de forholdene i omgivelsene som er relevante for forståelsen, tolkningen eller produksjonen av en ytring. Vi bruker altså kontekst som samlebegrep for det som på en eller annen måte omslutter teksten.

Hvis vi bruker den enkle kommunikasjonsmodellen, plasserer konteksten seg omkring teksten. Den utgjør det vi kan kalle kommunikasjonssituasjonen. Konteksten spiller ofte en viktig og avgjørende rolle for at teksten skal gi mening. La oss se på et teksteksempel:

Her er litt is. Prøv!

Dette eksemplet er satt sammen av to setninger, men den store sammenhengen mellom dem kan være vanskelig å se, det gir liten mening. Om vi derimot tenker oss teksten sett i en situasjon, kan dette endre seg.

Det er vinter og to unger vil prøve skøytene for første gang. De går ned til et vann for å se om isen har lagt seg, og den ene sier:

Her er litt is. Prøv!

I en slik sammenheng ser vi at teksten får sammenheng, og den betyr noe som vi kan forholde oss til. På samme måte kan teksten få en annen mening om vi plasserer den i en annen situasjon:

To unger er hjemme alene, og får lyst på noe ekstra godt. De åpner fryseboksen, og den ene av dem tar opp en boks med iskrem og sier:

Her er litt is. Prøv!

Bare ved å endre på situasjonen, får ordet is og hele teksten ikke bare mening, men den får også en ny mening. I tekstvitenskapen kaller vi denne situasjonen kontekst, og som vi ser av eksemplene ovenfor, er dette ofte en helt avgjørende faktor når vi skal forstå hva som menes med en tekst.

Vagle definerer begrepet slik: ”Kontekst er alt man trenger ut over en ordbok- og grammatikkunnskap for å forstå en ytring.” ^[1] Å ha kjennskap til konteksten kan altså være avgjørende for å forstå en ytring, men hva konteksten faktisk er, kan variere mye.

Konteksten kan være satt sammen av både språklige og ikke-språklige elementer^[2] De språklige elementene er den større tekstsammenhengen som teksten inngår i, for eksempel den sammenhengen en roman utgjør for en enkelt setning, eller den sammenhengen en hel diskusjon utgjør for en enkelt ytring.

De ikke-språklige elementene kan være alt fra det fysiske stedet hvor teksten blir brukt, mediet den kommer til uttrykk i, situasjonen og tiden den blir brukt i, til kunnskapene og den språklige bakgrunnen til deltakerne i situasjonen, familiebakgrunnen og religionen deres, det politiske ståstedet og mye, mye mer.

Språk, kunnskap og erfaringer er ofte avgjørende for oss om vi vil forstå ulike tekster, og er på den måten også en del av konteksten. De kontekstuelle rammene kan du lese mer om i kapitlet om interkulturell kompetanse.