Å lære et nytt språk er ikke gjort over natta. Én ting er å lære seg morsmålet, eller det som ofte kalles førstespråk. Det skjer nesten av seg selv. Men det er en annen sak å lære seg et helt nytt språk – det vi kaller et fremmedspråk eller andrespråk.
Lettere å lære språk som er i slekt
For språklæringen kan det også være viktig om språkene er beslektet, slik som indo-europeiske språk (norsk, engelsk, tysk, fransk, spansk, hindi, urdu, osv.) eller om en skal lære språk som hører til helt andre språkfamilier, for eksempel finsk-ugriske språk (finsk, ungarsk), austronesiske språk (madagassisk, malayisk, indonesisk, filippinsk, maori), eller andre.
Det er vanligvis lettere å lære et språk fra samme språkfamilie enn et som ikke er beslektet. På den annen side kan læring av andrespråk som er konstruert helt annerledes enn ens førstespråk, gi nye innsikter både i en annen struktur – grammatikk, vokabular, og andre måter å uttrykke seg på enn det en er vant til i sitt førstespråk.
Formell og uformell språklæring
En kan lære språk på to måter: formelt og uformelt. Formelt skjer det ved å få undervisning for eksempel ved å følge et kurs. Uformelt skjer det ved at du lever sammen med folk som har språket som morsmål. Disse måtene kan ofte kombineres. Ofte går språklæringen via et mellomspråk som bare er en etappe på veien.
Du har et morsmål (norsk), og du skal lære deg et målspråk (for eksempel spansk). På veien mot å lære deg spansk ordentlig, utvikler du et mellomspråk. Dette mellomspråket vil inneholde en del feil, du bøyer kanskje spanske verb feil, du glemmer å personbøye eller du husker ikke riktig ord for riktig ting.
Hiv deg utpå!
Det er komplett umulig å lære seg et nytt språk uten å gjøre feil (med mindre du har spesielle anlegg for språk). Dette handler om "learning by doing", du må altså lære av dine egne feil. Heldigvis er det ikke farlig å gjøre feil, og det er en naturlig del av det å lære et nytt språk.
Å møte et fremmed språk er som å møte en vegg. Alt er uforståelig. Men så lærer vi noen få ord. Vi lærer å hilse og si takk og farvel. Tallene er også lette å lære. Dermed har vi laget de første hullene i språkmuren. Vi begynner å forstå. Litt etter litt kan vi utvide hullet i muren – vi kommuniserer.
Dersom vi skal lære et nytt språk, må vi være villige til å kaste oss ut på, herme etter det som blir sagt, lære nye og kanskje uvante lyder. Det er som å bli barn igjen. Et barn hermer etter menneskene i sine omgivelser. Men det dreier seg ikke bare om å herme. Barn prøver også ut ulike måter å uttrykke seg på, så blir de korrigert av de andre. På samme måte må vi også være villige til å eksperimentere, gjøre feil og bli rettet på. Å lære språk skjer ikke i et tomrom. Det er i samspillet med andre at vi lærer å bruke ord og uttrykk på den riktige måten.
Språk er mer enn å lære grammatikk
Mange oppfatter språk som en barriere – en mur en må forsøke å forsere. Men det går også an å se det på en annen måte. Språk kan være selve porten inn til et nytt og spennende univers. Å lære et nytt språk kan åpne for andre måter å tenke på, andre måter å forstå på. Du får innsikt i en ny kultur og en annerledes og spennende verden, som kan gjøre livet ditt rikere.
Noen sier: «Bare jeg kan engelsk, så klarer jeg meg bra her i verden.» Og det er sant at en kommer langt med engelsk, som på mange måter er blitt et felles kommunikasjonsspråk innenfor turisme, handel og diplomati.
Men her er det to ting vi bør ha klart for oss. For det første brukes engelsk på forskjellig måte av en inder og en nordmann. Uttalen vil være forskjellig, og valg av ord vil også være annerledes, fordi vi ofte tenker på vårt morsmål. For det andre er språk knyttet opp til kulturen. Fordi vi ikke kjenner hverandres kultur, religion og levemåte godt nok, kan misforståelser lett oppstå, selv om vi bruker engelsk som kommunikasjonsspråk.
En engelskmann og en nordmann bruker engelsk på forskjellige måter. Mange engelskmenn er sjokkert over nordmenns måte å snakke på. Nordmenn er ikke flinke til å bruke de høflighetsformene som engelskmennene synes er viktige når dannede mennesker møtes. Eksempelvis er nordmenn ikke flinke til å si "please." Vi kan si: "Send me that", "Give me the book" uten å bruke "please". Det er ikke rart at mange engelskmenn sier: "Norwegians are rude."
Eksempelet viser oss at språk er mye mer enn ord. Hilseskikker, høflighetsformer, omgangsformer, måter å uttrykke oss på i en familiær setting og i en offentlig situasjon er forskjellige.
Bruk av tolk
Noen vil si at vi kan klare oss med en tolk når vi ikke kan det fremmede språket. Men å snakke med en tolk kan aldri gi det samme resultatet som når en kan bruke språket selv. Jo større forskjell på de kulturelle referanserammene, og jo lengre språkene står fra hverandre i sin oppbygging, dess mer må en tolk omforme språket for å oversette det. Vesentlige deler av budskapet kan lett bli borte nå språkene refererer til ulike kategorier og ulike sosiale og kulturelle kontekster, og når alminnelig språkbruk er forskjellig.
Vi skal ta for oss flere tema som er viktige når en skal lære seg et nytt språk, slik som ord, lyder, toner, setningsbygning, grammatikk, dialekter og slang.
