Hopp til innhold

Fagartikkel

Energieffektive løsninger

Å spare på strømmen er en god idé. Strømregningen blir lavere, og deler av den fornybare energien kan erstatte fossil energi i Europa. På denne måten kan Norge bidra til å redusere klimagassutslipp globalt.

LK20
Istapper som henger ned fra en takrenne over to vinduer. Foto.

Istapper er et sikkert tegn på dårlig isolering.

Billig strøm har gitt høyt forbruk

I Norge har elektrisk energi vært lavt priset i flere tiår. I tillegg kommer strømmen vi bruker, stort sett fra fornybar vannkraft, som gjør at vi ikke trenger å tenke på klimagassutslipp. Dette har gjort at vi i Norge er på verdenstoppen når det gjelder forbruk av elektrisk strøm. Til sammenligning bruker en husholdning i Norge nesten dobbelt så mye strøm som en husholdning i Sverige. Norge er del av et internasjonalt kraftmarked. Vår fornybare energi erstatter forurensende energi i utlandet. Med tanke på klimautfordringene og det økende forbruket vi står overfor, er det ingen tvil om at vi må endre vanene våre.

En grønn strømledning formet som et hus. Foto.

Energiøkonomisering

Energiøkonomisering

Energiøkonomisering, også kalt enøk, betyr å bruke den energien man har til rådighet, på smartest mulig måte.

Det kan handle om hvordan man bygger en bolig, valg av energikilder til oppvarming, valg av elektronikk og når på dagen det er lurt å lade elbilen.

To mennesker går gjennom en tunnel med LED-lamper.

LED-belysning sparer energi.

Vi kan ikke fortsette å bruke den elektriske strømmen slik vi gjør i dag. Med et økende antall hjelpemidler som er avhengige av elektrisk energi, flere mennesker på jordkloden og alvorlige klimagassutslipp har vi ikke noe valg, vi må bli gode på energiøkonomisering.

Strøm kan brukes til det meste

Elektrisk energi er det vi kaller for høyverdig energi. Det betyr at energien i elektrisk strøm enkelt kan brukes til å utføre et arbeid, og dermed gjøres om til andre former for energi. Under ser du noen eksempler på arbeid som trenger elektrisk strøm. Kan du komme på flere?

  • drive motoren i en elbil
  • bruke kopimaskinen på skolen
  • drive et kjøleskap
  • drive elektrisk verktøy som drill og stikksag
En mann bruker en elektrisk drill til å bore i planker. Foto.

Fra elektrisk energi til mekanisk arbeid.

Det er ingen tvil om at listen vil bli lang om vi skulle føre opp alle apparatene og hjelpemidlene som trenger strøm. Det er enkelt å sette stikkontakten i veggen og bruke en panelovn til oppvarming, men er det energiøkonomisk smart?

Energikjeder

Energikjeder viser hvordan energi overføres fra én form til en annen. For hvert ledd vil vi ha et energitap, og etter hvert vil energiformen miste sin evne til å utføre arbeid.

Fra høyverdig til lavverdig energi

Vi kan dele ulike former for energi inn etter evnen de har til å utføre et arbeid. Energiformer som kan utføre flere typer arbeid, kalles høyverdig energi. Energiformer som ikke enkelt kan brukes til å utføre et arbeid, kalles lavverdig energi.

Eksempler på energiformer

Mulige bruksområder

Høyverdig energi

  • elektrisk energi
  • stillingsenergi
  • kjemisk energi
  • elektriske apparater , mekanisk arbeid
  • vannkraftverk, mekanisk arbeid
  • lys og oppvarming, batterier

Lavverdig energi

  • termisk energi (varme)
  • lydenergi
  • oppvarming
  • trykkendringer i væsker (ultralyd og ekkolodd)

Fra elektrisk energi til lyd og varme

Neonlys i ulike farger viser energi fra ulike kilder inn og ut av et stilisert hus. Foto.

Energiøkonomiske løsninger

Vi tar for oss en elektrisk drill. Drillen har enten et batteri som kan lades opp, eller den kobles direkte til stikkontakten. Strømmen får drillen til å fungere, og boret roterer. Den elektriske energien overføres i hovedsak til mekanisk arbeid, men også til varme og lyd.

For hver overgang blir energikvaliteten dårligere, energien mister evnen til å utføre andre typer arbeid. Lyd og varme er eksempler på det vi kaller lavverdig energi. Dette er energiformer som vanskelig kan brukes til å utføre arbeid.


Sist oppdatert 28.02.2020
Skrevet av Nina Mari Wagner

Læringsressurser

Energi og bærekraft

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?