Hva er en artikkel?
Sjangerbenevnelsen artikkel er en samlebetegnelse for ulike typer sakprosatekster. Artikkelen er først og fremst informativ og objektiv i formen. Hovedvekten ligger på å redegjøre for en sak eller et emne. Men artikkelen kan også brukes til å overbevise leseren om årsaker og sammenhenger.
Til artikkelsjangeren hører flere undersjangre:
- vitenskapelige artikler / fagartikler
- nyhetsartikler
- lederartikler
- kronikker
- petitartikler
Den vitenskapelige artikkelen
Den vitenskapelige fagartikkelen har strenge krav til klarhet og etterprøvbarhet, til ryddig struktur og til bruk av kilder og referanser. Påstander skal begrunnes og underbygges, og forfatteren må gjøre det tydelig hva som er egne tanker, og hva som er hentet fra andres tekster.
Eksempel på vitenskapelig artikkel:
- Folkehelseinstituttet (2020): Fakta om koronaviruset SARS-CoV-2 og sykdommen covid-19
Leksikonartikler, populærvitenskapelige artikler og fagartikler i lærebøker og digitale læremidler er enklere former for vitenskapelige artikler.
Eksempel på fagartikkel:
- Apollon.uio.no (2021): Skal sjekke om tap av lukte- og smakssansen kan være tidlig tegn på covid-19-smitte
Nyhetsartikler og bakgrunnsartikler
Nyhetsartikkelen er den vanligste sjangeren innen journalistikk. Nyhetsartikkelen formidler fakta om noe som har hendt, og belyser ofte hendelsen fra ulike sider. Teksten er som oftest utformet slik at det viktigste kommer først, og gir svar på spørsmålene hvem, hva, hvor, når, hvorfor og hvordan.
Større aviser har i tillegg lengre bakgrunnsartikler om historiske hendelser, vitenskapelige teorier eller politiske beslutninger som er viktige for å forstå de dagsaktuelle hendelsene.
Eksempel på nyhetsartikkel:
Eksempel på bakgrunnsartikkel:
- TV 2 (2021): Angstnivået toppet seg veldig fort
Vi forventer at innholdet i en nyhetsartikkel er seriøst, og den objektive skrivestilen innbyr heller ikke til bruk av virkemidler som ironi, under- og overdrivelse, slangord og muntlig språk. Artikkelforfatteren bruker med andre ord et korrekt normalspråk utformet i fullstendige setninger.
Viktige kjennetegn på en nyhetsartikkel:
- en ingress som svarer på spørsmålene hvem, hva, når, hvorfor og hvordan
- saklig og objektivt språk
- grundig belysning av saksforholdet eller emnet
- vurdering av argumenter for og mot
- god sammenheng i resonnementet
Lederartikkelen
Lederartikkelen er redaktørens kommentar til en aktuell sak eller hendelse. Lederartikkelen har en fast plass i avisen og er oftest rammet inn og skilt ut på en tydelig måte. Lederen legger fram avisens offisielle syn på aktuelle saker, og slik sett er den subjektiv i formen.
Men lederartikkelen er likevel skrevet i en saklig stiltone. Språket kan være preget av en tung setningsstruktur, og det kan forekomme fremmedord brukt i en argumenterende tone.
Et typisk trekk for lederartikkelen er bruken av vi i stedet for jeg. Denne skrivestilen kalles redaksjonelt flertall, og vi-formen uttrykker at det er avisens mening som kommer til uttrykk.
Eksempel på lederartikkel:
- Dagbladet (2020): Elevene lider
Kronikken
Avissjangeren kronikk er en resonnerende og opplysende medietekst. Den er ofte skrevet som en del av eller som et innlegg i en debatt.
Kronikken er en form for artikkel, men innholdet er dypere og mer faglig. Kronikken gjør rede for en sak på en mer nyansert måte, og den inviterer lesere uten forhåndskunnskap til å forstå budskapet, tenke over en sak og se den fra flere sider.
I den tradisjonelle artikkelen er forfatteren «usynlig»; teksten er skrevet i en resonnerende, saklig normalstil. I kronikken, derimot, kan forfatteren bruke virkemidler som ironi, over- og underdrivelse, bilder og overraskende ordvalg.
Eksempel på kronikk:
- Aftenposten (2020): Korona: Er det på tide å frykte isolasjon mer enn infeksjon?
Kronikken har ofte en fast plass i de store riks- og regionsavisene. En kronikkforfatter kalles en kronikør. Noen aviser har faste eksterne kronikører som skriver på oppdrag eller bestilling. Det kan være en skribent med spesiell fagkunnskap, men det kan også være en journalist som har spesialisert seg på sjangeren.
Kommentaren
En kommentar gir uttrykk for journalistens eller en utenforstående eksperts oppfatninger av en sak, gjerne basert på utfyllende bakgrunnskunnskap. Tidligere var det nærmest tabu at samme person skrev både nyhetsartikler, bakgrunnsartikler og kommentarer. I dag er skillet mellom objektiv og subjektiv journalistikk ikke lenger så tydelig i nyhetsredaksjonene. Derimot er det viktig at den som kommenterer en begivenhet, har tilstrekkelig kunnskap og innsikt.
Eksempel på kommentar:
- Sven Egil Omdal, NDLA (2020): Pressens plass i viruskrigen
Petitartikkelen
Petitartikkelen er en kort artikkel som har en subjektiv og kåserende form. Den er preget av personlige skrivemåter og kreativ bruk av språklige virkemidler. I gamle dager brukte gjerne avisene en bestemt skriftstørrelse som kalles petit, når de trykte slike artikler.
Eksempel på petitartikkel:
- Nettavisen (2020): Nesten alle jordens blondiner forsvinner