Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

Tverrfaglige oppgaver til filmen Ellos eatnu – La elva leve

Filmen Ellos eatnu, La elva leve på norsk, tar utgangspunkt i konfliktene rundt utbygging av Alta–Kautokeino-vassdraget på 1970- og 1980-tallet, men filmen handler vel så mye om å finne sin egen identitet og om å tørre å kjempe for den i møte med majoritetssamfunnets fordommer.

Se filmen Ellos eatnuLa elva leve (2023). Regissør og manusforfatter er Ole Giæver. Ella Marie Hætta Isaksen har hovedrollen som karakteren Ester. Filmen varer i 1 time og 58 minutter.

Som lærervikar i Alta velger Ester å skjule at hun har samiske røtter. Men det som skjer rundt henne, tvinger henne til å ta et standpunkt, både til hvem hun vil være, og hva hun vil kjempe for.

Filmen er et godt utgangspunkt for tverrfaglig samarbeid i fag som norsk, historie, samfunnskunnskap, sosiologi og sosialantropologi, kommunikasjon og kultur og mediefag. Filmen tar opp problemstillinger som er aktuelle i alle de tre tverrfaglige emnene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring.

1. Aksjon som politisk virkemiddel

Rammen rundt filmen er Alta-aksjonen på 1970- og 1980-tallet. Les mer om denne aksjonen på disse sidene i NDLA samfunnskunnskap:

  1. Hva handlet Alta-konflikten om, og hva ble resultatet av denne aksjonen på kort sikt og på lengre sikt?

  2. I 2023 gjennomførte samiske aktivister flere ikke-voldelige aksjoner rettet mot utbygging og naturinngrep i det de definerte som samiske områder. Hva var formålet med disse aksjonene, og hvilket resultat fikk de?

  3. I filmen oppfordrer de som leder aksjonen, til bruk av ikke-vold i møte med politiet. Bør alle aksjoner være ikke-voldelige, eller bør det være tillatt å bruke vold når viktige verdier står på spill? Diskuter dette i klassen.

Til fordypning

I filmen følger vi Alta-aksjonsgruppa på vei til Oslo der de møter sentrale politikere og gjennomfører en sultestreik.

Sammenlikn denne filmsekvensen med hvordan en liknende hendelse fra 1981 er framstilt i episode 7 av NRKs tv-serie Makta (2023).

Hvordan ser hendelsene ut fra de ulike perspektivene?

2. Kulturell identitet

  1. I første del av filmen opplever Ester flere situasjoner der hun skammer seg over å være same. Beskriv disse situasjonene og hva det er som skaper følelsen av skam.

  2. Vi får tanker om hvem vi vil være, og hvem vi kan være, gjennom rollemodeller og forbilder vi møter i samfunnet. Hvilke rollemodeller blir viktige for Ester når hun skal finne sin egen identitet?

  3. Hvorfor er kofta så viktig for samisk identitet?

  4. Hvorfor reagerer Ester så sterkt når politiet fjerner Mihkkals flagg?

  5. Hva tror du ville ha skjedd med det samiske språket, joiken, kofta og andre sider ved samisk kultur dersom ingen hadde forsvart samenes rettigheter på 1970- og 1980-tallet?

3. Samisk språk og identitet

Samisk identitetspolitikk er et hovedtema i filmen Ellos eatnu – La elva leve. Språk er sterkt knyttet til identitet.

I en periode på nesten 100 år førte norske styresmakter en aktiv fornorskingspolitikk overfor samene og kvenene. Først i 1959 ble det åpnet for å benytte samisk som opplæringsspråk. I lov om grunnskolen av 1969 fikk endelig alle barn i de samiske områdene rett til opplæring i samisk.

Se undervisningsfilmen Hjertespråket.

  1. Diskuter med en medelev: Hvorfor er språket en viktig del av identiteten vår?

  2. Esters mor har giftet seg på nytt etter at Esters far døde, og i det nye hjemmet blir det bare snakket norsk. Hvordan begrunner hun det for Ester?

  3. Som lærer i Alta jobber Ester i et norskspråklig miljø. Hvorfor tror du hun ikke tør å innrømme at hun egentlig er same?

  4. I klassen har Ester en samegutt som blir mobbet av de andre elevene; de påstår at han ikke kan snakke. Beskriv hvordan du tror han opplever skolehverdagen sin, og hvordan du tror det går med ham som voksen.

  5. Les NRKs fortelling "Det var ulovlig å være Agnete". Hvordan har opplevelsene i skoletida preget livet til 70 år gamle Agnes?

4. Karakterutvikling og filmatiske virkemidler

En ung kvinne i samisk drakt stirrer framfor seg. Hun har et skilt med påskriften Sultestreiker rundt halsen. Foto.
  1. Det aller viktigste i en filmfortelling er hvordan karakterene opptrer i møte med ulike utfordringer, og hvilken endring de gjennomgår. Beskriv hvordan disse karakterene endrer seg i løpet av filmen: Ester, Mihkkal (Esters fetter), Esters mor og Esters stefar.

  2. Det finnes mange scener i filmen som viser naturen i Finnmark. Hvorfor er disse scenene så sentrale i filmen?

  3. Hvordan er tempoet når disse scenene vises? Reflekter over hvordan tempoet i klippingen styrer opplevelsen vår av det som skjer i filmen.

  4. I en scene tar Ester av seg støvlene og vasser ut i elva. Hvorfor tror du hun gjør det?

  5. Handlingen i filmen foregår i 1970- og 1980-årene. Velg ut noen scener i filmen og beskriv ved hjelp av konkrete eksempler hvordan kostymer og rekvisitter er med på å skape et visuelt bilde av denne tidsperioden.

  6. Finn eksempler på bruk av symboler i filmen som gir uttrykk for samisk identitet.

5. Representasjon i mediebildet

Fortellinger om den samiske minoriteten i Norge har fått en mer sentral plass i mediebildet de siste årene.

  1. Nyhetssaker i norske medier som omhandler den samiske befolkningen, dreier seg ofte om konflikter mellom urfolk og storsamfunnet. Finn eksempler på slike nyhetssaker. Hva handler konfliktene om?

  2. De siste årene har vi fått flere samiske spillefilmer. Finn eksempler på slike filmer. Hva er hovedtemaet i de filmene du har på lista di?

  3. Samiske artister har gjort seg bemerket i populærmusikken. Hvilke samiske artister kjenner du til? Hva særpreger musikken deres?

  4. Ella Marie Hætta Isaksen spiller hovedrollen i filmen Ellos eatnuLa elva leve. Hun er også kjent som musiker i bandet ISÁK, som soloartist i NRKs musikkonkurranse Stjernekamp og som talsperson for aksjonistene i Fosen-aksjonen. I hvilken av disse rollene har hun hatt sterkest gjennomslagskraft som talsperson for samiske interesser? Diskuter dette spørsmålet i klassen.

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Ragna Marie Tørdal.
Sist faglig oppdatert 25.01.2024

Læringsressurser

Representasjon i mediene